Boltit i midnattssol

Fra Båtsfjordfjellet i natt. To hunner som gikk og beitet samlet seg raskt rundt oss da jeg spilte litt boltit-lyd for dem.

Vanligvis foretrekker jeg å vente på at noe skjer, framfor å lokke og lure. Men boltitene hadde en uendelig fjellvidde å beite på, og sola var på rask vei opp igjen, så jeg valgte å spille av en artsfrende for dem; det kunne blitt lenge å vente ellers.

(Det er for øvrig aldri noen hemmelighet hvordan mine bilder er blitt til – jeg synes det er et poeng å være åpen om slikt, så alle vet hva slags historie bildene egentlig forteller.)

Sukkertøy for øyet

Klikk for større bilder












Stakkars den forfatter som skal beskrive brushanen!

Jeg er glad jeg har kamera og teleobjektiv.



Stort sett synes jeg de tar seg best ut i mykt lys, men sola får fram glansen hos denne brushanen. Han ble borte fra leiken etter noen dager – kanskje den samme jaktfalken jeg så rase inn over leiken lørdag morgen har tatt ham?




Til gjengjeld dukket denne hanen opp – han ble raskt min nye favoritt. Jeg synes han er enestående vakker, selv til brushane å være.









Det er mest venting på leiken – først når noen høner slenger innom ser du ritualene utfolde seg.





To brushaner tar en pause på morrakvisten for å plukke fjærmygg.

Haukuglesommer

Den store lementoppen har visstnok gitt seg, men fortsatt er det bra med smågnagere mange steder i Finnmark. For første gang har jeg opplevd at fuglekasser på Varangerhalvøya har vært fulle av mus og gulpeboller fra spurveugla - den finnes normalt ikke her ute. Synd for rødstjerten, som ikke vil hekke på et stinkende teppe av råtten mus med fluelarver. Husverten burde kanskje sjekket kassene før, men slik hamstring har altså ikke vært noe problem i tidligere vintre.

På vårvinteren hadde vi en veritabel invasjon av haukugle i Øst-Finnmark, særlig i Tanadalen. Flere par har senere gått til hekking. På hytta til noen bekjente i Jakobselv har de til og med lagt egg i raftekassa.

Litt lenger ned i dalen driver Øyvind Zahl Arntzen sin fuglepark, og han opplevde å få både perleugle og haukugle i kassene! Hekkende perleugle er en liten sensasjon på disse kanter, men dessverre forlot paret sine to egg, trolig etter et oppgjør med haukugla 200 meter unna.

Den har til gjengjeld hatt gode dager, med fire friske og nokså jevnstore unger i kassa. En hadde hoppet ut i går, nummer to kom i dag (søndag). På myra rett nedenfor kassa løper det mus rundt omkring på høylys dag, så det er godt håp om at det blir mat nok til å fostre opp alle fire.

Øyvind har flere småfuglkasser og foringsplasser i sin fuglepark, i tillegg til haukugla, og leier ut parken til naturfotografer og andre interesserte. Du kan kontakte ham på 90 76 04 12 eller tours@arctic-adventures.com .

Litt lat, fullstendig avslørt

Klikk for større bilder

Jeg har lenge vært misunnelig på folk i Tromsø-området, som ser ut til å vasse i mer eller mindre tamme ryper. Her i Varanger letter de gjerne på 100 meter. Dessuten har det vært langt mellom rypene i flere år nå, så rypefotografen har hatt magre kår

Denne våren ser det bedre ut, og langs grusveiene opp mot fjellet sitter steggene ganske tett flere steder.

I går fikk jeg oppleve det jeg bare har lest om i rypeboka til Johan B. Steen: To stegger bedrev en regulær grenseoppgang mellom territoriene, og fulgte hverandre kaklende – side om side – bortover myra.

Et par av rypene her på halvøya er relativt lite sky også (eventuelt bare trege i oppfattelsen), slik at det i alle fall er mulig å fotografere dem fra bilvinduet. Helst skulle man la folk tro at man møtte dem langt til fjells etter strabasiøs åling eller timers venting, men jeg er redd teknikken er kommet så langt at man blir avslørt. Sjekk bare denne rypa:

Og sjekk silhuetten som speiler seg i øyet når man ser riktig nært:

(Med D800 og 36 megapiksler er det fortsatt 11 igjen på portrettet her, etter beskjæring av et bilde som inneholdt hele fuglen...)