søndag 27. mai 2012
Nytt liv
Lammingen er over de fleste steder, men i Øst-Finnmark ligger vi jo litt etter. I pinsen breker det spedt fra nusselige nyfødte i fjøset til svoger Olav.
Er det upassende å føye til at jeg gleder meg til fårikålsesongen?
torsdag 17. mai 2012
Havsulene på stauran
Som nevnt i bloggen forleden er det nå lett å komme seg ut til de fantastiske sjøfuglkoloniene i Syltefjordstauran.
Turen over fjellet er nok å anbefale for den dedikerte landskapsfotografen, men for fuglelivet er det mange fordeler med båttransport.
Ikke minst kan du kravle i land og ta deg opp til en høyde rett ved stauren der havsulene hekker, slik at du ser rett inn på kolonien. (Du ser den til venstre på bildet rett over teksten.) Turen dit er antakelig livsfarlig hvis du kommer fra land og ikke har klatreutstyr.
Holdet er bittelitt langt, så den lengste tela kommer godt med. Jeg har brukt 600 mm på Nikon D800 og beskåret litt. Vinden kom dessverre fra nordøst sist lørdag, så sulene fløy litt feil i forhold til sola.
Du kontakter Ørjan hos Arctic Tourist for å avtale en tur ut med RIB-en.
fredag 11. mai 2012
Det er ikke sant lenger
(Klikk for større bilde)
Jeg tør ikke tenke på hvor mye av det jeg kan som har gått ut på dato.
Her om dagen fylte jeg 42, og selv om det tallet visstnok er svaret på livet, universet og alt, er jeg stygt redd for at det også kan ses i et annet perspektiv.
For eksempel at jeg er så gammel at jeg startet fotokarrieren på en tid hvor vi laget svarthvittkopier og sendte dem til Oslo med et dråg av en telefotosender plugget i telefonen. Det tok vel en times tid å få over en 18x24 med sånn passe grumsete resultat.
Den gangen måtte vi sørge for jevnt lys i bildene, så ikke skyggene grodde igjen til svarte kladder, eller at høylysene brant ut i et lysende ingenting.
Siden har jeg altfor ofte hengt fast i den gamle vanen: Alt som skal ses, skal fram i lyset. Derav følger at det beste lyset er gråvær, og det beste solskinnet er det myke – morgen og kveld.
Men et moderne kamera takler lys og skygger ganske utmerket*, så begge deler kan gjerne være med i det store bildet. Skarpe slagskygger er på skisseblokka for sommeren.
Nå trodde du sikkert at jeg skulle videreføre dette med de store kontrastene som en metafor for livet og by på litt pretensiøs visdom?
Joda, det var planen. Opprinnelig. Jeg innrømmer det. Det ble bare så klissent. Jeg gir meg her.
*) På den annen side skal man jo passe seg litt for hva man kjøper. Ti-hi...
Jeg tør ikke tenke på hvor mye av det jeg kan som har gått ut på dato.
Her om dagen fylte jeg 42, og selv om det tallet visstnok er svaret på livet, universet og alt, er jeg stygt redd for at det også kan ses i et annet perspektiv.
For eksempel at jeg er så gammel at jeg startet fotokarrieren på en tid hvor vi laget svarthvittkopier og sendte dem til Oslo med et dråg av en telefotosender plugget i telefonen. Det tok vel en times tid å få over en 18x24 med sånn passe grumsete resultat.
Den gangen måtte vi sørge for jevnt lys i bildene, så ikke skyggene grodde igjen til svarte kladder, eller at høylysene brant ut i et lysende ingenting.
Siden har jeg altfor ofte hengt fast i den gamle vanen: Alt som skal ses, skal fram i lyset. Derav følger at det beste lyset er gråvær, og det beste solskinnet er det myke – morgen og kveld.
Men et moderne kamera takler lys og skygger ganske utmerket*, så begge deler kan gjerne være med i det store bildet. Skarpe slagskygger er på skisseblokka for sommeren.
Nå trodde du sikkert at jeg skulle videreføre dette med de store kontrastene som en metafor for livet og by på litt pretensiøs visdom?
Joda, det var planen. Opprinnelig. Jeg innrømmer det. Det ble bare så klissent. Jeg gir meg her.
*) På den annen side skal man jo passe seg litt for hva man kjøper. Ti-hi...
tirsdag 8. mai 2012
Reisetips: En perle i Varanger
Klikk for større bilder.
I gamle dager måtte vi gå langt over fjellet, gjennom blokkmark og ned bratte skrenter. Alternativt kunne vi gå fjæraveien, på sleipe steiner og med livet som innsats.
Syltefjordstauran – med Norgs største krykkjekoloni og verdens nordligste havsulekoloni – var uansett noe man måtte gjøre seg fortjent til på den harde måten. (Hvis man ikke hadde egen båt, selvsagt, men hvem har vel båt liggene i en så avsides fjord?)
Nå er det mye enklere, for nå er Ørjan Hansen – mannen med praktærfugl-skjulet – straks klar til å starte opp sine båtturer for sesongen.
Bildene du ser her er snapshots tatt i forbifarten for et par år siden, mens jeg egentlig ledet et fuglekurs, så de yter ikke det forrevne kystlandskapet rettferdighet på noen måte.
Og havsule kloss ved båten hadde jeg slett ikke ventet; teleobjektivet lå igjen på land!
Litt avhengig av bølger og vannstand er det ofte mulig å gå i land og fotografere havsulekolonien fra passende høyde. Men uansett er dette et fantastisk sted for å fotografere sjøfugl i miljø, og Ørjan er i ferd med å sjekke om de mange havørnene er villige til å stupe på utlagt fisk.
På lang avstand ser ikke klippene så imponerende ut, men når båten kjører kloss opptil – eller når du ser det fra land – er det fantastisk. Ikke bli overrasket om Syltefjordstauran er det neste stedet alle fotografer vil besøke!
Du treffer guide Ørjan via nettsida til Arctic Tourist.
PS: Havsuler ringmerket på Stauran har reist videre og etablert seg på Kolahalvøya, så kolonien er ikke lenger den nordligste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)