Vi var bare halvveis på turen, men etter fire dager hadde jeg i grunnen opplevd nok for det neste året. Jeg var overmett og fornøyd – og samtidig lengtet jeg allerede tilbake til Afrika.
Med så mange fremmedartede og sterke opplevelser går man nærmest inn i en transe. Heldigvis kan jeg bla igjennom de nærmere 5000 bildene jeg fortsatt har beholdt etter turen til Botswana i november. Foran Macen kan jeg gjenoppleve øyeblikkene og suge litt ekstra på karamellen. Uten bildene ville nok noen av opplevelsene rett og slett blitt glemt – det er grenser for hva man kan lagre på en menneskelig harddisk når det bare strømmer på!
Samtidig er det mange av opplevelsene som sitter så sterkt at det er vanskelig å vurdere egne bilder på et nøytralt grunnlag. Jeg tror likevel jeg kan være rimelig fornøyd med disse tre. Bavianen er kanskje litt for stillferdig og tilbakelent til å vekke noen umiddelbar oppsikt, men jeg er ofte mest glad i bilder som ikke roper så høyt.
(Jeg har rappet tittelen fra Gyllene Tider, hvis du synes det var noe kjent. "För mycket är aldrig nog" kom i 1982.)
