Flue i flukt, del 4

Tidligere i samme serie, som spenner over tre verdensdeler:

Flue i flukt
Flue i flukt, del 2
Flue i flukt, del 3

Flue i flukt, del 3

Rovdyra har det med å være linselus når jeg fotograferer fluer i flukt. Her kan du se del 1 og del 2 i serien.

Flukt

Et knippe fluktbilder fra Hornøya i Varanger, fredag 12. april i år. 

Lunde, lomvi (inkludert ringlomvi) og alke.

Flygelederstreik?

Flytt deg, tjukken!

Du lander i feil koloni!


I palmehelga og i helga etter påske er det workshops på Hornøya igjen. Fortsatt ledige plasser. Mer informasjon om kun kort tid.

Flue i flukt, del 2

En god plan og noen timers venting, så satt bildet.

;-)


En oppfølger til denne.

Flue i flukt

Småfugl i flukt

Klikk for større bilder

Av og til ser man folk sukke over at det arrangeres fotokonkurranser, som om fotografering var en idrett. Da en av debattantene på www.foto.no ikke skjønte hangen til å sammenligne bilder med sportsprestasjoner, repliserte jeg følgende:

"Fotografier er ofte sportspretasjoner - bygget på utholdenhet, konsentrasjon og en del annet som er vesentlig i mange idretter."

Noe av det jeg tenkte på var bilder av småfugl i flukt. Småfugl har oftest en mye mer uforutsigbar fluktbane enn for eksempel måker som seiler rolig av sted. I tillegg er de så små at du ofte må ut med de største og tyngste teleobjektivene. Oppgaven blir slitsom og frustrerende, men desto morsommere er det når man av og til lykkes.

Heipiplerka på Ekkerøy (øverst) gikk på vingene og hang på vinden noen fattige sekunder, akkurat nok til at jeg fikk tatt tre-fire bilder. På ett av dem var vingene i brukbar stilling. Det du ser her er faktisk ikke beskåret så mye som en piksel i ettertid!



Tårnseilerne på Klåstadkilen jaktet nokså lavt sist fredag, men gjorde selvsagt sine sedvanlig krappe kast etter insekter. Dette var det nærmeste jeg kom før sola gikk bak en sky. Halve bildet er skåret bort i ettertid.

På Jeløya ved Moss hadde noen linerler funnet sitt paradis på en gressplen. Dessverre fikk jeg bare noen minutter med dem før jeg måtte reise videre, men et par halvskarpe skisser er likevel så løfterike at jeg legger dem ut. Legg merke til hvordan linerla beholder en flue i nebbet mens den gaper for å fange nummer to. Imponerende!

Vakkert i vekslende vårvintervær

Klikk på bildene for å se store versjoner.






Kan vi fastslå en gang for alle, som en udiskutabel sannhet, at Hornøya utenfor Vardø er det beste stedet i Norge for en fuglefotograf?

Jeg tror kanskje det, etter lovprisningen fra utallige andre fotografer. Selv er jeg patriotisk og fullstendig inhabil, som du ser av etternavnet mitt. Min familie har eid Hornøya i flere generasjoner.

Sist helg var vi 13 mann på workshop der ute, på en årstid som normalt varter opp med ustabilt vær. Så også denne gangen, selv om ytterpunktene ikke var så ekstreme som vi håpet. Noen minutter nå og da med litt snø, noen solgløtt, og litt for mye grått vær med tungt lys.

Naturopplevelsen er likevel enorm hver gang. Jeg har ikke holdt tellingen, men har kanskje vært på Hornøya 15 ganger etter hvert, og titusener av skrikende sjøfugl på alle kanter av øya oppleves fortsatt som nesten uvirkelig. Solid innsig av lodde denne våren lover dessuten godt for hekkesesongen og et fortsatt yrende liv der ute.

Nesten tre dager med sleping av tunge teler og ditto stativ i bratte og glatte fjell har satt sine spor i kroppen, som gir klar beskjed om at formen burde vært bedre. Men vi går på med ny frisk, og i mars neste år er det to nye workshops på gang.

I mellomtiden håper jeg bildene er til inspirasjon for alle som har tenkt seg en tur så langt øst du kan komme her i landet – og til trøst for dere som ikke har anledning.


PS: Det der med at Horn-familien har eid Hornøya har selvsagt lite med virkeligheten å gjøre, men det er en artig bløff som jeg skal begynne å servere turistene. Det gir meg sikkert litt moralsk autoritet der ute.