Eskorte

Flukt

Et knippe fluktbilder fra Hornøya i Varanger, fredag 12. april i år. 

Lunde, lomvi (inkludert ringlomvi) og alke.

Piggtråd i naturreservatet

Hei hvor tiden flyr!

Det er ikke stort man rekker på 30 år, for å ta et eksempel. Det er nemlig 30 år siden Hornøya ble naturreservat. Men haugene med rusten piggtråd ligger fortsatt på toppen av klippen med lomvi, polarlomvi og en og annen besøkende lunde.

Siden det er 30-årsjubileum i år, og siden lomvi tross alt er en truet art, kunne det jo vært hyggelig om de ansvarlige benyttet anledningen til å rydde opp.

Hvis ikke rusten piggtråd er kulturminner, selvsagt.

PS: Jeg har ikke sett at fugler har blitt fanget i piggtråden, men flokken med ravn som sirkler ustanselig rundt på øya ville nok fjernet eventuelle bevis på kort tid.

Workshop på Hornøya igjen

Nok en gang har vi gleden av å invitere til workshop på fugleparadiset Hornøya. Du kan velge melom to alternativer – palmehelga (21. til 24. mars) og i helga etter påske (4. til 7. april).

Du finner detaljer og påmelding på bloggen til Bjarne Riesto. Her skal jeg si litt om mulighetene som finnes på Hornøya.

Øya har nesten alt av fuglefjellsarter. Det mest spesielle er Fastlands-Norges eneste koloni av polarlomvi. Ellers er det alke, lomvi, lunde, toppskarv, krykkje, svartbak og gråmåke. I tillegg til hekkefuglene kretser det polarmåker rundt øya, og det er stellerand og praktærfugl på havet omkring.

Så tidlig på våren er det tillatt å gå over alt i fjellet. Det er selvsagt livsfarlig, men selv den som tar hensyn til sikkerheten og fuglene kommer kloss på motivene.

Det betyr at korte brennvidder må være med, gjerne en 24–70-zoom.

Et annet poeng med å dra så tidlig i sesongen er været. Det er godt håp om fine snøbyger – noe som alltid setter en spiss på bildene.

Mengden og mangfoldet av fugl gjør at man kan få flere arter på samme bilde, og at man har gode muligheter til å leke seg med kreative løsninger og lage stemningsbilder. Vinnerbildet mitt fra European Wildlife Photographer of the Year ble tatt på Hornøya i mars i fjor.

Rask skiftende vær gir ofte fine lysvirkninger.

I løpet av workshopen satser vi på å få til en båttur – avhengig av vind, vær og bølger. På disse turene kan det dukke opp bonusarter som spekkhogger og havert.

Hvilken av de to workshopene er så best?

I mars er det mer snø i fuglefjellet, bedre muligheter for rene hvite bakgrunner, og mer praktærfugl i farvannet rundt øya. Det er lavere sol og finere lys midt på dagen, dessuten mørkere om natta og bedre mulighet for nordlysbilder.

I april er det flere timer med fotolys, sjeldnere bikkjekaldt vær og neglsprett, litt mindre glatt is i fuglefjellet, mindre risiko for skikkelig uvær og litt mer kurtise blant fuglene.

Hvis du vil kombinere turen med å fotografere praktærfugl, stellerand og havelle hos Arctic Tourist i Båtsfjord, er mars den rette tida.

Da håper jeg vi ses på Hornøya! Spør gjerne i kommentarfeltet om du lurer på noe.

Flygelederstreik?

Flytt deg, tjukken!

Du lander i feil koloni!


I palmehelga og i helga etter påske er det workshops på Hornøya igjen. Fortsatt ledige plasser. Mer informasjon om kun kort tid.

Ny 1. plass i European Wildlife Photographer of the Year

Ja, hva skal man si?

Det var i alle fall ikke mindre hyggelig enn i fjor å gå på scenen under den internasjonale naturfotofestivalen i Lünen for å ta imot heder, ære og 1. pris for et naturbilde.

Denne gang i klassen for kreative bilder - eller Atelier Natur, som de kaller den.

Da jeg vant 1. pris i samme konkurranse i fjor, var det med et bilde fra Island. Heldigvis var motivet fra mitt kjære hjemlige Varanger i år.

Bildet er et av de aller siste jeg tok i løpet av seks dager på Hornøya i mars. Lomviene har en glitrende sjø som bakgrunn, og jeg stilte fokus rett bak dem for å få de lett utflytende konturene.

Fuglene fløy til og fra, og jeg forsøkte å kombinere sittende fugler med vinger og andre kroppsdeler fra dem som lettet og landet.

Dette traff best av dem alle – og det er faktisk ikke beskåret en eneste piksel!

(Du kan selvsagt kalle det flaks, men det handler mest om å ta så mange eksponeringer at du får til det du ønsker deg.)

Jeg var ikke den eneste nordmannen på premielista.

Lars Andreas Dybvik tok 1. plass i kategorien landskap.

Ole-Jørgen Liodden tok en andreplass (isbjørn) og en hederlig omtale (for et pingvinbilde han tok første gang han prøvde undervanshus!).

Audun Rikardsen tok en andreplass i klassen menneske og naur.

Selv om Orsolya Haarberg offisielt figurerer som ungarer i konkurransen, velger vi å anse henne som en del av det norske naturfotolandslaget. Hun fikk en hederlige omtale.

Dag Røttereng fikk det samme (med et bilde tatt fra bilen mens Lars Andreas kjørte), men han er ikke her.

Erlend Haarberg presenterer islandsbilder på helgas festival, så han fikk være med på lagbildet.

Det er de tyske naturfotografenes forening GDT som arangerer konkurransen. Den mottok 12.500 bilder fra 900 fotografer i 27 land, så vi synes det er i alle fall litt prestisje i å nå opp...

Sommer på Hornøya

Før jeg drar ut til Hornøya, innbiller jeg meg gjerne at jeg skal ut for å ta bilder. Men når jeg sitter der i mylderet av fugl, kjenner jeg fort hva den egentlige motivasjonen var. En dag her ute er vellykket uansett – helt uavhengig av hva jeg får på brikka.

Som så ofte før: Jeg fikk ingen av bildene jeg hadde planlagt, men det ble et par brukbare likevel.

Hornøya: Kaklende, jublende, stormende

Årets første tur til paradiset Hornøya er tilbakelagt. Til sammen 17 fotografer har vært med oss på workshop i tidsrommet 22. til 28. mars.

Selv fikk jeg ikke til ett eneste av de bildene jeg hadde planlagt, og dessuten slet jeg med en betent hæl som hindret meg i å klatre dit jeg ville.

Litt smågretten på vei hjem, må jeg innrømme: Bare den nest siste eksponeringen på turen så ut til å være noe å skryte av. Den får du kanskje se senere – abstrakte og rare bilder må få modnes litt (og jeg må ombestemme meg opptil flere ganger) før de eventuelt får et varig godkjent-stempel.

På den annen side viste det seg at en del av de andre og mer straighte bildene ble langt bedre enn forventet, faktisk fullt akseptable.

Jeg mått selvsagt nyte lunden i noen timer (klikk for større bilder):

Dessuten oppdaget jeg hvor vakre sjatteringer det var i berggrunnen i en av hulene der krykkjene hekker:

Lomvien fristet også til noen skudd, både med 600-millimeteren og med vidvinkel fra fjellylla.

Været var lunefullt, med stormkast som sendte lunden ut til havs igjen for et par dager og flere snøbyger. Dessverre var det tunge skyer mens det snødde; vi fikk ikke det været med raskt vekslende snø og solgløtt som kan gi slikt eventyrlig lys på vårparten.

Trivelig tur var det likevel. Takk til alle som var med på de to workshopene - Christian Tiller og Tom Elton har allerede blogget om turen. Og takk til Øyvind Antonsen for lånet av fisheye og Rune Nilsson for bakgrunnsdekorasjonen her (noe skal man jo gjøre om kvelden også):

Bjarne Riesto, Tormod Amundsen og jeg har satt av to helger neste vår også, følg med på bloggene for datoer og invitasjon senere.

Klovner i kamp

Klikk for større bilder

Og så lundefuglen, da – av alle!

Hvem skulle vel tro at den fargeglade sjarmøren kan kjempe til blodet renner?

Jeg hadde aldri hørt om eller sett bilder av fenomenet før jeg opplevde det på Hornøya i mars i fjor. Nesten uten forvarsel kunne to rivaler ryke samme og gå kast i kast nedover klippene, før de fant igjen fotfestet i snøfonna nedenfor og fortsatte slagsmålet.

Stort sett var jeg på feil sted, selvsagt – det er ikke lett å forutse hvor neste kamp finner sted. Men det er i alle fall en god begynnelse at jeg kjenner til fenomenet. Nå kan jeg sørge for å være i nærheten av potensielle arenaer og følge nye med neste gang jeg er på Hornøya.

Du kan være med, forresten. Sammen med Bjarne Riesto drar jeg ut denne vårvinteren også, og det er fortsatt en ledig plass eller to på workshopen 25.–28. mars. Sjekk bloggen til Bjarne for oppdateringer og påmelding, og se her for flere bilder fra workshopen i mars i fjor.

Hornøya er et fantastisk sted for en naturfotograf, og et opplagt sted å komme tilbake til flere ganger. Noe av nøkkelen til gode naturbilder er jo å vende tilbake til motivene med ny kunnskap og ny energi – fast bestemt på å gjøre det enda bedre enn sist. Det meste her i verden blir som kjent bedre på tredje eller fjerde forsøk.

(Med et mulig unntak for ekteskap. Her er jeg fortsatt på det første, med sterke ambisjoner om å forbli uvitende om eventuelle fordeler ved alternativene.)