Tusen delfiner fikk fjorden til å koke

Dette er faen hakke meg det råeste jeg har sett!

Klikk for større bilder

Jeg kjente et stikk av misunnelse da jeg sist fredag fikk høre om flokken med springar som herjer i Varangerfjorden. Svoger Olav så dem et par hundre meter fra land og ringte meg sporenstreks, men jeg lå langflat i fjæra og fotograferte i hylende kuling - og hørte selvsagt ikke mobilen.

Men i dag hadde jeg flaks og fant dem selv. Det var strengt tatt ikke så vanskelig - et område av fjorden på et par hundre meter så ut som en kontinuerlig geysir der de gikk berserk i matfatet!

Etter hvert kom de litt nærmere land og spredde seg ut i et belte som må ha vært flere hundre meter langt og nesten like bredt. Tidvis gikk noen av dem i sirkler, etter alt å dømme for å holde en stim av lodde samlet.

Stort sett kom de såvidt klar av vannet, men innimellom vartet de opp med luftige sprang og lekre roll'er før de plasket ned igjen. Jeg har sett delfiner gjøre imponerende kunster i fangenskap - men å se sånne vanvittige mengder holde show i det fri var et kick av et litt annet kaliber.

Springar er for øvrig lokalnavnet på to delfinarter, kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorynchus acutus). Det er den første som er vanligst å se og som jeg har bilder av her. De er temmelig like, og uten bildene hadde jeg vært langt mer usikker på artsbestemmelsen. De blir nærmere 3 meter lange og veier kanskje 275 kg.

Dette var for ørig en helt ny art for meg. Fram til i dag har jeg bare hørt fiskere fortelle om springaren, og det blir vel første og sist gang jeg krysser en pattedyrart i Norge med 1000 individer...

1000?

Ja, jeg har selvsagt ikke telt hver enkelt, men jeg har en viss trening i å grovtelle fugleflokker ved hjelp av blokking (tell et utsnitt av flokken og gang opp), og er i alle fall ikke i tvil om at det var mange hundre.

Jeg hadde gitt mye for båttransport ut til denne flokken, men måtte nøye meg med å ta bildene fra land, like øst for Vadsø sentrum. Fotografisk er dette ikke all verden å skryte av, og to av bildene er kraftige utsnitt, men jeg én ting har jeg bestemt meg for:

Skuffelsen over dårlige eller halvgode bilder skal aldri få ta glansen av strålende naturopplevelser!

Og dette måtte jeg bare dele. Ha kikkerten klar i bilen hvis du kjører langs Varangerfjorden de neste dagene.

Eller, når jeg tenker meg om: Ha kikkerten klar resten av livet.