Det kryr av smågnagere i Finnmark for tida. Så hvor i all verden blir det av fjellvåken og jordugla?
Mengden av musespor på ettervinteren lovet godt for denne sommeren. Ikke for hageeierne, selvsagt, de gråt sine bitre tårer da snøen forsvant og hærverket kom til syne, men for oss som liker rovfugl og rovdyr.
I påsken hadde jeg gleden av å følge med Statens Naturoppsyn på jobb for å se etter fjellrev. Det var aktivitet ved en rekke hi inne på Varangerhalvøya, og kanskje blir det yngling på fem av dem, spådde oppsynsfolkene.
Normalt har vi storinnrykk av fjellvåk langs Varangerfjorden i mai. I dårlige smågnagerår drar de snart videre, men i gode år hekker de i hopetall. Det skjedde i fjor. I år er det enda mer fjellmarkmus, og jeg skulle personlig klart å fostre opp flere fjellvåkkull ved å fange mus med bare nevene. Men fjellvåken selv uteblir, og jeg har sett bare noen få individer.
Det samme er tilfelle med jordugla. Den er en karakterart i Varanger fra tidlig i mai, men jeg så ikke min første før sist natt. Da så jeg rett nok tre samtidig, men flere par burde vært etablert langs fjorden her for lengst.
Så hva har skjedd? Har musejegerne passert Hardangervidda eller Sylane på sin vei nordover og funnet ut at det simpelthen ikke kan bli bedre? Har dere digre flokker av fjellvåk som har funnet sitt paradis på Børgefjell, og kryr det av jordugle på Helgelandskysten?
Jeg håper bloggleserne kan kaste lys over mysteriet. I mellomtida trøster jeg meg med at vi i det minste har hekkende haukugle i Varanger. Bildene er tatt denne uka. Fjellreven solte seg på hiet første påskedag.
En teori som ble diskutert da jeg var oppe i Finnmark i mai er at smågnagerspesielistene ikke har behov for å være så mye på vingene i år med slike forekomster. Store mengder gnagere gjør at søke- og jakttid blir redusert. Fjellvåkene er på plass i gode tall Finnmark, men de sitter ifølge NOFs prosjektteam for det meste å chiller ved reiret.
SvarSlettJeg (håper) tror forklaringa er så enkel som at det er for store områder med mye gnagere nå, og artene greier ikke fylle opp over alt. Det er ikke mye fjellvåk og jordugle her i innlandet. Spurveugla er nesten helt fraværende. Det sang en god del perleugle i vår og det er endel hekkinger. Lappugle (20+) og slagugle (9+) har gått amok - ihvertfall i Hedmark.
SvarSlettDet er det samme over hele linja. Jeg har kjørt 6500 km tur-retur Finnmark som du vet, men har funnet bare to fjellvåkreir (begge i Porsanger), samt sett noen ytterst få eksemplarer ellers. Jeg har sett to jordugler -en i Pasvik natt til sist lørdag og en på Fokstumyra i går. Det er altså ikke flusst med verken jordugle eller fjellvåk noen steder. Jeg hørte også teori som Frode nevner, når jeg var i Finnmark.
SvarSlettEn annen teori er at det er mye gnagere over så store områder at det ikke er nok rovfugler til å fylle opp overalt. Dermed blir bestandene av rovfugler mye mer spredt. Ofte er jo gnagerårene mer regionale, og da vil også tettheten av rovfugler bli større - fordi det rett og slett ikke er mat andre steder...
Etter hva jeg har hørt er det bra med gnagerspesialister i Finland. Noen av disse nomadiske artene kan trolig ha etablert seg lengre øst og kom aldri frem til den vestre delen av matfatet. Det var det første som slo meg da. Ble det sett mye snøugle i Finnmark i vår?
SvarSlettTror det er mye rett i det som blir nevnt av andre ovenfor her. Det er rett og slett så bra med gangere over store områder av landet at det ikke er nok av gnagerspesialistene til at det blir like tette bestander som vi ellers er vant med fra smågnagerår.
SvarSlettDet er forholdsvis bra med fjellvåk i Oppland, hvor jeg ferdes, men ikke like tett mellom parene som det pleier å være o gode år. Men de parene som hekker hat store eggkull, f. eks 5 egg ved Valdresflya.
Jordugla opptrer i stort antall i år, mens tårnfalken nesten må sies å være i langt større antall en vanlig ved smågnagertopper, spes. i enkelte områder.
Gode innspill. For å trekke en mulig parallell; i år med tilsynelatende god hekkesuksess for fjelljo i Øst Finnmark skal man lete godt for i det hele tatt å se dem, mens de sesongene hvor hekkingene mer eller mindre har kræsjet ser man gjerne flokker med omstreifende fugler rundt omkring.
SvarSlettMvh,
Vegard
Var på jobb på Valdresflya forrige uke, og der vrimlet det med Fjellrotte, og delvis med Lemen. Ikke ei Jordugle, og kun et par med Fjellvåk. Utrolig, men tre utfløyne Tårnfalkunger. Tidlig. Synes teorien til Roy virker mest sansynerlig. Skal jo noe til å fylle opp med rovfugl og ugler når hele landet er "fyllt opp" med gnagere.
SvarSlettBjørn Aksel Bjerke
De to "teoriene" er jo selvsagt to sider av samme sak; fuglene har mindre aksjonsradius og mindre tid på vingene (ergo mindre synlighet for oss) som følge av enkel tilgang på mat. Antageligvis flytter slike sykliske arter på seg alt etter hvor næringsforekomsten er god. Såfremt en topp ikke forekommer til samme tid i en annen region, vil det nødvendigvis ikke være mindre fugler i et område med tilsvarende smågnagerforekomst et alternativt men tilsvarende år. Populasjonen er den samme uansett hvor den måtte befinne seg. Variasjonen i aktivitet hos predatorene vil være nært knyttet til hvorvidt smågnagerne klarer å håndtere den kritiske terskelen for en stor herbivorpopulasjon. Det seg være plantenes tilgjengelighet som næring.
SvarSlettKan bare støtte opp om de andre innleggene. Var to dager i Pasvik og inn til Nessebymidt i mai, og hadde en jordugle og to fjellvåk, og enormt med mus (rød- og gråsidemus og vånd). Traff en gruppe finsk/engelske skådere på tur, og de hadde hatt flusst med lapp- og haukugle i Finland. Det kan jo tyde på at teorien om at de har stoppet lenger sør/øst er riktig.
SvarSlettSkal på registrering i Dividalen om en uke, og skal gi tilbakemelding når jeg har vært der, Knut-Sverre. I fjor var det kjempetilslag på fjelljo (4-6 par) samt hekkende haukugle og fjellvåk i rutene våre - skal bli spennende å se i år...
Hilsen John
Inlegget til Bjørn Aksel er interessant i den grad han drar frem eksempel fra Valdresflya. Han nevner at han ikke hadde observasjon av jordugle i området. Nå vet jeg ikke om han mener på selve flya, for der er det litt høyt for jordugla, men i de tilliggende områdene finnes det flere par med jordugle i år. Både ved Leiungsmyrin og i motsatt retning ved Bygdin og langs Jotunheimveien.
SvarSlettInteressant nok er de vanskligere enn "vanlig" å se. Dette kan jo ha med det som nevnes av flere, at fuglene bruker mer tid på rett og slett å sitte rolig. Dette til tross for at jordugla vanligvis er en art som eksponerer seg ofte når den finnes i et område.
Det samme gjelder fjellvåken i området. Gjorde observasjon av flere par der i mai, samt reirfunn, men det var lite jakt og flyveaktivitet på dem.
Angående teorien med at enkelte arter har stoppet opp lengre øst, så tror jeg ikke dette i særlig grad vil slå ut for flere av ugleartene, som f.eks haukugle, perleugle og lappugle, for å nevne noen. Disse er for det første nomadiske og blir jo i et område så lenge mattilgangen er god, og som vi vet så var fjoråret også et godt opppgangs. og toppår, så jeg ser ikke grunnen for at disse skulle ha trukket østover igjen i løpet av vinteren.
Når det gjelder fjellvåk og jordugle så vet vi jo at disse trekker sørover i europa om vinteren, men jeg er mer usikker på hvordan hovedtrekket går nordover om våren. Personlig har jeg erfaring med at fjellvåken kommer trekkende "overalt", men kanskje med størst antall langs hoveddalfører, som f.eks gudbrandsdalen i mitt område.
Muligens trekker en del av fuglene som har tilhold, eller tenkt seg til Finnmark via Sverige og Finnland og har således funnet det verdt å hekke i gode områder der.
Uansett, interessant diskusjon!
Mvh Dag Smogeli Rusten
Fine bilder. Ikke minst en svært interessant diskusjon som pågår. Har ingen forutsetninger for å komme med noe konstruktivt bidrag i så måte,men følger med.
SvarSlettketil
Takk for innspill, alle sammen! Har fått et par lokale tips om fjellvåkhekking siden sist, men det er ingen tvil om at reirplasser som ble brukt i fjor står tomme i år.
SvarSlettJeg var fem dager i Finland i forrige uke. Kjørte utallige kilometer i området Rovaniemi/Kuusamo/Oulu, men så bare to jordugler og null fjellvåk. Overalt mer eller mindre vrimlet det av smågnagere...
SvarSlettNår det er sagt hadde vi noen flotte enkeltobservasjoner av perleugle, slagugle, hubro, samt et hekkende haukuglepar med unger. Det blir spennende å se hva som skjer neste år.
Nydelige bilder!
SvarSlettKjempeinnlegg Knut Sverre! Likte spesielt godt det første haukugle bildet.
SvarSlettKnut Børge
Så to fjellvåkpar på Børselvfjellet i helga. Der de hadde slått seg til skal de ha mer enn nok mat i alle fall...
SvarSlettHei igjen!
SvarSlettDa har jeg funnet ut hvor jorduglene "dine" befinner seg, Knut Sverre; de er i Øyerfjellet i Gudbrandsdalen. Det "vrimler" av dem..:)
Mvh Dag
Hei igjen. Da er jeg tilbake fra årets TOV-registrering i Dividalen. Tendensen er den samme som beskrives over; flusst med lemen, særlig i skogen nede i dalen, men knappast rovfugler/ugler som utnytter matoverfloden. I fjellet virket lemenbestanden å ha kollapset, med untak av et lite felt på snaufjellet på noen kvadratkilometer der det virkelig krydde. Der fant vi to par fjelljo som hekket tett på hverandre, mens fjellvåkreiret som var bebodd i fjor var tomt.
SvarSlettEllers var det fint lite å se på fem dager; en haukugle, en tårnfalk og en drøss ikkehekkende fjelljo - ingen fjellvåk. Kongeørna hadde imidlertid gode tider med to store unger i reiret; de lever trolig godt på feite lemen på størrelse med hareunger.
Hilsen John