Slik fikk storkenebben sitt navn

Noen kikket på den etter at den var blomstret av, rett og slett.


Nå er navnet neppe inspirert av den norske fuglefaunaen. Kanskje det her til lands hadde passet bedre med tranenebb? På engelsk heter den jo crane's-bill. Og slektsnavnet Geranium kommer fra det greske geranos for trane, selvsagt med henblikk på fruktstanden. 

Men tyskernes Storchschnabel og det danske storkenæb har nok dannet mønster for det norske navnet.

Fin er den uansett, både som blomst og som frø.

Et fototeknisk PS: Det øverste bildet er satt sammen av 13 eksponeringer med litt ulikt fokuspunkt. På den måten får man langt større dybdeskarphet enn det som ellers er mulig ved denne forstørrelsen. Programmet heter Zerene Stacker. Anbefales!

Den som blomstrer sent

KLIKK FOR STØRRE BILDER

Er det nå så sikkert at det er best å være først?

Den som blomstrer sent, kan stå der og skinne i herlig kontrast til forfall og høst.

Skogstorkenebben fotograferte jeg en av de siste dagene i september. Den sto rett borti gata her; jeg kastet et blikk på den hver dag og så at den klarte seg langt ut i oktober før en vestlig kuling ribbet den for kronbladene.

Blåklokka holdt ut omtrent like lenge. Jeg falt for fristelsen til å fotografere også den mot et knallrødt storkenebblad *.

På den annen side kunne de like godt gitt blaffen i å blomstre nå. De frør seg selvsagt aldri på denne tiden.

Det å frø seg er forresten ingen selvfølge i Varanger; mange år ser vi at for eksempel geiteramsen får høstfargene mens den ennå står i knopp. Et geiteramsbilde som dette viser at sommeren har vært av de bedre her oppe.

I motlys fra en lav sol trer årene i bladet ekstra godt fram.

*) Egentlig har jeg bestemt meg for å legge bort de glorete disneyfargene og lage mer lavmælte og poetiske bilder, men her er jeg altså på kjøret igjen. Ja, ja.