Historien om mitt liv

Man gjør seg så attraktiv man bare kan, men hun gidder ikke late som om hun er bittelitt interessert.

De biter ikke

KLIKK FOR STØRRE BILDER

De minner til forveksling om knott eller stikkemygg, men de vil ikke ha blodet ditt. Fjærmyggene vil stort sett ikke ha mat i det hele tatt. Unntatt når de er larver, selvsagt – noe skal de jo vokse seg store på.

Og siden de foretrekker råtnende plantedeler, er de en viktig brikke i økosystemet. Ørreten fråtser i dem, det samme gjør småfuglene. Noen ganger ser jeg at til og med brushanen snapper seg en fjærmygg eller fem når de begynner å sverme utpå morgenkvisten.

I USA er det mål tettheter opptil 77.000 mygglarver per kvadratmeter med mudderbunn. Hvis du treffer på en massiv klekking, kan du se skyer med millioner av fjærmygg også i Finnmark.

Selv liker jeg dem best når de svermer i små klynger og lar seg fange med lukkertider rundt 1/20 sekund; da ser de ut som flygende aks. Om da ikke en av dem velger å stå stille i lufta og være blikkfang.

2. plass i Nordic Nature Photo Contest

Torsdag kveld var det premieutdeling i Nordic Nature Photo Contest, der Audun Rikardsen selvfølgelig tok en suveren seier. Mannen er ikke av denne verden! Gratulerer så mye, Audun.

Selv fikk jeg en reprise på fjoråret, med en andreplass i kategorien Fotoreisen. Her skal man levere en sammenhengende kolleksjon, ikke enkeltbilder.

Bildene er tatt i Lake Clark nasjonalpark i løpet av seks dager i Alaska i juni 2013. (Det er faktisk ett bilde fra hver av de hele dagene vi var der, selv om hensikten var å plukke ut fem bilder som sto godt i lag.)

Stor takk til Bent Olsen som arrangerte turen til Alaska!

Unaturlig skjønnhet

Det skal være naturlig og riktig. Vanligvis.

Men noen ganger er det bare å la seg forføre. Når man er i Båtsfjord, for eksempel. Sjøen i havna speiler mye mer enn himmelen. Her er det båter og bygninger i gilde farger, og lyskastere på kaia som lager parodier på den ekte soloppgangen.

Ganske surrealistisk, og ikke det minste naturlig. Men det er faktisk sånn det er der menneskene og naturen møtes. Og jeg synes det er ganske fint.

Skjulet der disse bildene er tatt leies ut av Ørjan Hansen og hans selskap Arctic Tourist.

Å klikke i vinkel

Noe man gjør når nebbet er så pokkers langt at man ikke kommer til for å fikse sine egne fjær.

Etterpå: Trøstespising.

Gulnebbstork  (Mycteria ibis) i Chobe nasjonalpark, Botswana.

Fløtt deg, tjukken!

Flue i flukt, del 4

Tidligere i samme serie, som spenner over tre verdensdeler:

Flue i flukt
Flue i flukt, del 2
Flue i flukt, del 3