tirsdag 25. mai 2010

Rokokkoball i regn




Trykket stemning i regnværet. Ikke en høne å se.

Men kveldsturen til brushaneleiken var verd bryet likevel. Finnes det vakrere fugler i Norge?

En av dem ser ut som en pussig blomst på litt avstand. På nært hold ser man at ingen er like.

Det godt å se at de er tilbake på sin faste plass; brushanene har forsvunnet fra noen av leikene her i distriktet.

Men her holder de altså stand - og en dag lyset holder til mer enn 1/125 sekund skal jeg tilbake for å fryse høye hopp og krakilske flaksing i kampen om hønenes gunst.

Jeg har fotografert brushaneparing fram til midten av juni, så med klar prioritering de neste ukene bør jeg kunne få noe action på brikka - selv i det værmessig lunefulle Varanger.



Nikon D300 med 600 mm fra kamuflasjetelt, stativ, ISO 500.

søndag 16. mai 2010

Når vinteren ikke vil gi seg



Det var en uvanlig varm april. Snøen rant unna. På bursdagen min 7. mai hadde rødsildrene slått ut i full blomst, og bjørka som sto i ly av garasjen til naboen hade museører allerede. (For søringer: I Vadsø er det noe helt spesielt.)

Men om kvelden den lørdagen kjente vi omslaget: Det umiskjennelige draget fra øst som varsler at man skal ha sin straff for å bosette seg i Øst-Finnmark.

I en uke vekslet det mellom isnende snøbyger og mildvær. Så våget jeg meg omsider ut med kameraet og et makroobjektiv. Det tok ikke mange minuttene før jeg igjen søkte tilflukt i bilen med neglsprett og rennende nese, men jeg hadde allerede skiftet syn på en ting:

Maiværet.

Det kan godt være sånn passe jævlig.

Kampen mellom vinteren som ikke vil gi seg og våren som trenger seg på er et dramatisk særtrekk ved landsdelen. Ikke minst skaper den vakre motiver for en naturfotograf, som når isformasjonene snor seg rundt i rødsildretua, og istappene gir krykkjene den mest romantiske himmelseng.

Siden mai 2006 har jeg vært en svoren tilhenger av et vårvær som best lar seg beskrive med god nordnorsk bannskap.






PS: Jan Eilert Pedersen, som er fast inventar i bloggrullen min, skrev forleden en bloggpost med tittelen "Snø i mai... Nei takk". Han er en grei kar på mange måter, men en ekte villmarkens sønn ville aldri skrevet noe sånt. Jeg vet ikke om det er noe han kan gjøre for å gjenvinne litt av troverdigheten.

søndag 9. mai 2010

Slik spaserer du inn på fotohold av en sky fugl



1. Lag en flytende ramme.
2. Sett en kamuflasje oppå.
3. Ta på deg vadebukser, ta plass i farkosten og vass ut i det våte element - mot fuglen du vil ta bildet av.

Utrolig nok: De stikker ikke av!

I alle fall ikke stellerendene og ærfuglen i ytrebyfjæra i Vadsø i morges.

Med objektivet rett over vannflata slipper man de typiske ovenfra-og-ned-bildene man får fra en vanlig brygge. Dessuten kan man komme seg inn på grunt vann, der fuglene beiter på naturlig føde. Det er langt mer sjarmerende motiver enn fugl som plukker avfall fra fiskeindustrien...

Elveutløp der fuglene gjerne bader i ferskvann er selvsagt også hotspots for fuglefotografen.



Prototypen på min flytende kamuflasje viste seg ubrukelig for en tid tilbake. Nå er den endret, med helt tett presenning i stedet for kamuflasjenett - og ikke minst: langt bedre flyteevne. Det siste sørger 250 liter isopor for.

Nå kan jeg legge hele kroppsvekten på uten at fribordet blir faretruende lavt, og det er en forutsetning for å manøvrere smidig på grunt vann.



Stelleranda øverst kom svømmende mot meg - på 5 meters avstand, ifølge EXIF-dataene. Ærfuglparet var 7 meter unna. Fuglene er åpenbart rolige: En uroet fugl strekker hals.



Den store utfordringen viste seg å være bølger. Slake dønninger jeg ikke la merke til før jeg gikk uti, rugget farkosten og skapte store problemer for både utsnitt og fokus. Nesten 550 bilder ble slettet umiddelbart, og bare en håndfull av de 50 jeg sitter igjen med er brukbare.

Ingen er skikkelige killere, men resultatet av en times rask prøvetur før kakebaking og bursdag er oppløftende.

For vi har mange stille og fine sommernetter i Varanger - og lune steder både på Ekkerøy og i byfjæra der bølgene neppe blir noe problem.

Dette blir moro!

fredag 7. mai 2010

Til finalen i Wildlife Photographer Of The Year


Ærfuglen du ser her er vraket - i likhet med de fleste andre bilder jeg sendte til naturfotografenes OL, konkurransen Wildlife Photographer Of The Year.

Men fem av fjorten bilder har passert det første nåløyet, og er i finalen!

Eller hva man nå skal kalle det. "Shortlisted", heter det fra arrangøren. Jeg vet ærlig talt ikke hvor stor andel av bildene som kommer så langt, men jeg foretrekker naturligvis å tro at nåløyet er kjempetrangt. (Hvis du vet bedre - eller kan bekrefte - legg igjen en kommentar.)

To av de utvalgte bildene viser krykkje, tre viser fjæreplytt - og dermed avspeiler de nokså klart hva jeg har jobbet mest seriøst med det siste året.

Forleden kom jeg i skade for å skryte av at jeg hadde en del bra fugebilder, men ved nærmere ettersyn i arkivet har jeg stort sett nokså ordinære bilder av alle andre arter enn de to nevnte...

Sommerens prosjekt er å gjøre noe med det. Karismatikere som brushane, fjellerke og lappspurv står høyt på lista. Og hvis vi får noen gnagere tilbake i fjellet her, håper jeg på fjelljo og fjellvåk også.

(Inspirert av Terje Syltes blogg har jeg nå forsøkt å legge en ramme rundt bildet - da ser det forhåpentlig penere ut når du klikker for å få en større versjon.)

tirsdag 4. mai 2010

Snøbyger i mai - fotografens ønskedrøm!






Folk flest sutrer når det snør i mai. Fotografer vet bedre. Store, våte snøfiller gjør underverker med bildene!

Så da Yr meldte sludd i Vardø i morgentimene, var valget enkelt: Hornøya, Norges østligste punkt, med lunde, lomvi, alker og måker i titusener.

Klikk på bildene for større versjoner!

Jeg har prøvd å komme meg ut tidligere i sesongen, men Havnevesenet var ikke helt med på notene. Flytebrygga var ikke lagt ut for sesongen, og da ville de egentlig bare ta folk ut til øya på flo sjø - og i arbeidstida. Det betyr overnatting på fyret. Og det passet dårlig.

I dag hadde jeg en avtale om å bli kjørt ut i 8.30-tiden, trodde jeg. Men den gang ei: Vel framme i Vardø viste det seg at båten tidligst kunne legge fra kai klokka 10. Litt før den tid passerte selvsagt den vakreste snøbygen du kan tenke deg; stor filler tett i tett. Hjelpesløs på kaia sto jeg og bannet.

Men vi kom oss ut, Bjarne (Riesto) og jeg, til tross for at flytebygga enda ikke var på plass. Havnevesenets mann kjørte RIBen rett mot berget og holdt gassen halvt inne. Vi måtte klatre i land - og kravle oss hasardiøst om bord igjen fire timer seinere – via Nordkalottens sleipeste fjæresteiner, men det gikk på et vis...

Og det var verd det!

Vi fikk til og med et par snøbyger mens vi var der ute. Ikke på nivå med prakteksemplaret kvart på ti, men nok til å gi litt ekstra liv i noen av bildene.

Lunden har den uvanen at den ofte rister av seg den dekorative snøen. Men på 1/80 sekund blir det bilder av det også!

Jeg kommer tilbake til alker, toppskarv og lomvi ved en seinere anledning.

mandag 3. mai 2010

I gnistregnet






Jeg er riktignok passe nerdete og ensporet, men en sjelden gang skal bloggen handle om andre ting enn naturopplevelser.

Min svoger Jørn Stampe Hansen er formann i Norsk Smedforening og driver Stampesmia hjemme på Husrønningen i Vestfold. Til neste fotosesjon i smia hans skal jeg ha med to blitser og fargekorreksjonsfiltre, men resultatet fra første forsøk ble greit nok til at jeg gjerne deler det.

Klikk på bildene for større versjoner.


Fjæreplytten gjør seg lekker





Salttjern 13. mars i år. D300 med 600 mm, 1/1250 sekund, blender 5.