onsdag 31. juli 2013

Slik fikk storkenebben sitt navn



Noen kikket på den etter at den var blomstret av, rett og slett.


Nå er navnet neppe inspirert av den norske fuglefaunaen. Kanskje det her til lands hadde passet bedre med tranenebb? På engelsk heter den jo crane's-bill. Og slektsnavnet Geranium kommer fra det greske geranos for trane, selvsagt med henblikk på fruktstanden. 

Men tyskernes Storchschnabel og det danske storkenæb har nok dannet mønster for det norske navnet.

Fin er den uansett, både som blomst og som frø.






Et fototeknisk PS: Det øverste bildet er satt sammen av 13 eksponeringer med litt ulikt fokuspunkt. På den måten får man langt større dybdeskarphet enn det som ellers er mulig ved denne forstørrelsen. Programmet heter Zerene Stacker. Anbefales!

mandag 22. juli 2013

Flue i flukt, del 3


Rovdyra har det med å være linselus når jeg fotograferer fluer i flukt. Her kan du se del 1 og del 2 i serien.

tirsdag 16. juli 2013

Den vesle bjørnen som ville bite mamma i halen

 Klikk for større bilder!








Etter seks dager i Lake Clark nasjonalpark kom jeg hjem med tusenvis av bjørnebilder. Vi hadde nærkontakt med bjørnene hver dag, og fikk oppleve familelivet deres på nært hold.

Det er altfor mange historier til at jeg kan bruke sommeren på å redigere alle – så du får en søt liten forsmak nå. Legg merke til hvordan veslegutt slipper steinen han har i kjeften og gjør seg klar...

Det kommer mer etter hvert!

A big thank you to the staff at Silver Salmon Creek Lodge and our terrific guides, Cody Hesse and David Rasmus! You gave us memories for life, and I know I speak on behalf of all of us. 

Stor takk også til Bent Olsen som arrangerte turen.

fredag 12. juli 2013

Karismatisk nasjonalfugl












Første dag var de ganske sky. Den andre snek vi oss på greit fotohold. Om  morgenen den tredje dagen kom amerikanernes nasjonalfugl helt frivillig og landet 6,5 meter fra meg, ifølge skalaen på 600-millimeteren.

Bald eagle kunne med fordel hett bare hvithodeørn på norsk, men en komité har i sin uendelige visdom kommet fram til at den trenger et mer kronglete navn. Dermed ble det hvithodehavørn.

Disse fuglene holdt til i Homer i Alaska. Sandstranda yret av liv: Digre kjøretøyer fraktet fiskebåter ut i havet, turistene vandret rundt, familier brukte området som crossbane for ATV-er, og lokale pøbler løp rundt og skremte ørner for moro skyld.

Da var det vel ikke mer enn rett og rimelig at en selverklært fuglevenn løftet pekefingeren mot en gruppe fotografer fra Norge. Han hevdet at vi hadde presset ørnene for hardt, og at vi risikerte bot for å fotografere dem så nært! Oh, the irony.


Lokalbefolkningen nyter strandlivets gleder.