søndag 17. februar 2013

Der endene møtes


Det var bra i fjor, men nå er det enda bedre!

Jeg snakker om Båtsfjord – paradiset for arktiske dykkender. Først og fremst er det stellerand og praktærfugl i hundrevis som lokker fotografer og fuglekikkere til denne delen av Varanger, men for min del er den vakre havella minst like interessant.

Fra det flytende fotoskjulet til Ørjan Hansen i Arctic Tourist kommer du på kloss hold av skjønnhetene. Noen ganger svømmer de en meter fra skjulet, selv om du er godt synlig i gluggen. Disse er tatt med 24 mm vidvinkel (klikk for større bilder):



Jeg har omtalt fotoskjulet tidligere, men nå er det byttet ut med en romslig modell med toalett.

I helga var vi fire fotografer som breiet oss og slang lunsj og fotoutstyr over alt, og vi hadde fortsatt god plass. Med litt disiplin og folkeskikk går det i alle fall greit med dobbelt så mange om bord.


Heldigvis er det litt lavt under taket fortsatt: Et høyere skjul ville kastet mer skygge når sola står lavt og fint. Det er lagt opp til at du ligger og fotograferer, slik at du kommer nesten på nivå med endene. Litt slitsomt, men helt nødvendig for å få bra bilder. En vinkelsøker til kameraet avlaster nakken og er sterkt anbefalt.







Alle bildene du ser her er tatt sist lørdag, som var en uvanlig dårlig dag for foto. Grått og tungt lys nesten hele dagen; snøbygene var aldri tette nok til å gi særlig effekt; det var nok vind til at vi ikke fikk rene speilinger, men for lite til at det ble fine bølger. (Bølger som spruter rundt endene gir flotte bilder, se bilder her fra en tidligere tur.)

Men selv på en dårlig dag er det mulig å ta anstendige bilder. I tussmørket på formiddagen var det en lykt på kaia som ga reflekser og illuderte solnedgang bak fuglene...

Mars er høysesong, og jeg anbefaler sterkt en tur til Båtsfjord i kombinasjon med workshopen vi har på sjøfuglparadiset Hornøya i Vardø palmehelga 21.–24. mars. Les mer om workshopen her, og se påmelding på bloggen til Bjarne Riesto.











Din guide hos endene i Båtsfjord er Ørjan Hansen. Med den nye dekoren på bilen hans er du ikke i tvil om hvem som kommer kjørende!


tirsdag 5. februar 2013

Husk å ta med stige til fjells




Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg hadde passert den vakre klippen og sette lengselsfullt opp mot blomstene. 

Hver forsommer sto fjellsmella og lyste purpurrødt – klort fast mellom sprekkene i noen hundre millioner år gamle bergarter, og i herlig kontrast til den oransje laven.

Og hver forsommer sto jeg nede på bakken og betraktet et motiv utenfor rekkevidde.

Det vil si, det var utenfor rekkevidde bare fordi jeg ikke hadde en lang stige som en del av fotoutstyret. Nå er det ikke så vanlig blant naturfotografer å slepe denslags med seg på tur, men det er vel knapt noen unnskyldning? 

Så en forblåst (det vil si ganske normal) søndag i juni tok jeg affære, surret en aluminiumsstige til hengeren, kjørte den fire mil østover og bar den til fjells.

(I den grad det er fjell på Varangerhalvøya. Hvis du er vestlending, vil du benekte det på det sterkeste.)



Endelig var jeg på høyde med motivet jeg hadde siklet på i årevis!

Bare for å oppdage at jeg var litt nært fjellveggen, selv med 24-millimeteren. Det ble ikke så halvgærent, men ikke riktig slik jeg ville ha det. Jeg hadde trengt en slags diger gardintrapp eller et jakttårn, slik at jeg fikk en meters klaring til klippen.


Det er usikkert om jeg gidder å prøve igjen. Men hvis jeg nå får siklet på motivet noen år til...