søndag 12. oktober 2014

Fra hav til skog i Flatanger





Neida, det er ikke spesielt originalt å vise ørnebilder fra Flatanger. Men det er såpass spektakulært å se den digre rovfuglen stupe etter fisk på nært hold at man ikke godt kan si nei til en tur når anledningen byr seg. Det skjedde den første helga i oktober.

Det var en utsøkt glede, men samtidig en blandet opplevelse å befinne seg i samme båt som skarpskytteren Markus Varesvuo; han er konstant på hugget og får gjerne en innertier i situasjoner der vi andre havner på etterskudd. (Følg ham på Facebook for et par ferske blinkskudd fra samme tur.) Men jeg tar sjansen på å vise noen av mine egne bilder likevel. 

Eagle Man personlig, den etter hvert verdesnskjente Ole Martin Dahle, serverte så mange ørnestup at jeg valgte å leke litt med lange lukkertider. Det er selvsagt en risikosport, og ingen av bildene satt helt perfekt, men et par av dem er i nærheten av noe fint. Så neste gang...


Havørn ser jeg jo dagstøtt i hjemme i Varanger (om ikke så nært), så for naturopplevelsens del var det like fint å ta en tur i skogen. Ekorn er noe av det mest sjarmerende jeg vet om, og toppmeis har jeg ikke sett på flere år. Noen timer i kamuflasjen ved foringsplassen kan absolutt anbefales hvis du er innom paradiset i Flatanger.








tirsdag 15. juli 2014

Luft under vingene



 Jeg lurer ofte på hva som skjer i hodet til fuglene og dyrene jeg tar bilde av.

Kan for eksempel krykkjene føle noe som minner om spenning og glede?

I ukesvis har ungene ligget i reiret på Ekkerøy og sett de andre fly. De voksne er så trygge på vingene at de kan true naboen og slåss så fjæra fyker, eller stupe ned i bølgene etter mat.

Har ungene gledet seg til å slå følge? Har de lengtet etter å ri på vinden?

I disse dager tar de sine første flyturer, og jeg merker meg at de ikke svever fullt så høyt som de voksne. Men jeg innbiller meg at de liker det.




Og noen av dem trenger desperat å komme seg ned til sjøen og ta et bad; de har åpenbart vokst opp i underetasjen et sted i klippeveggen og blitt fulle av dritt fra naboen ovenpå. 




onsdag 4. juni 2014

Islands vakreste besøker Varanger






Joda, Varanger lever opp til sitt rykte som magnet for sjeldne fugler!

Fuglekikkere som kom hit onsdag, kunne raske med seg en harlekinand i utløpet av Meskelv i Nesseby før de krysset en rosenstær i Skallelv.

Rosenstæren har vært på plass noen dager nå, på en foringsplass like ved hovedveien.

Harlekinanda var derimot en nykommer. Nærmeste hekkested er Island, men i teorien kan det ha vært en amerikaner som er på villspor. Arten har tidligere vært å se i Persfjord i Vardø kommune.

Og på halvøya som tidligere har vartet opp med tøyleterne, silkepetrell og hvitvingelerke, der kan alt skje! De neste ukene er de mest spennende for dem som jakter på rariteter her oppe.

(Det mest pønkete bilde av rosenstæren er ikke skarpt, jeg vet det. Men det er såpass illustrerende at jeg viser det okke som.)






torsdag 29. mai 2014

Historien om mitt liv


Man gjør seg så attraktiv man bare kan, men hun gidder ikke late som om hun er bittelitt interessert.


torsdag 8. mai 2014

De biter ikke




KLIKK FOR STØRRE BILDER


De minner til forveksling om knott eller stikkemygg, men de vil ikke ha blodet ditt. Fjærmyggene vil stort sett ikke ha mat i det hele tatt. Unntatt når de er larver, selvsagt – noe skal de jo vokse seg store på.

Og siden de foretrekker råtnende plantedeler, er de en viktig brikke i økosystemet. Ørreten fråtser i dem, det samme gjør småfuglene. Noen ganger ser jeg at til og med brushanen snapper seg en fjærmygg eller fem når de begynner å sverme utpå morgenkvisten.

I USA er det mål tettheter opptil 77.000 mygglarver per kvadratmeter med mudderbunn. Hvis du treffer på en massiv klekking, kan du se skyer med millioner av fjærmygg også i Finnmark.




Selv liker jeg dem best når de svermer i små klynger og lar seg fange med lukkertider rundt 1/20 sekund; da ser de ut som flygende aks. Om da ikke en av dem velger å stå stille i lufta og være blikkfang.







torsdag 20. mars 2014

2. plass i Nordic Nature Photo Contest







Torsdag kveld var det premieutdeling i Nordic Nature Photo Contest, der Audun Rikardsen selvfølgelig tok en suveren seier. Mannen er ikke av denne verden! Gratulerer så mye, Audun.

Selv fikk jeg en reprise på fjoråret, med en andreplass i kategorien Fotoreisen. Her skal man levere en sammenhengende kolleksjon, ikke enkeltbilder.

Bildene er tatt i Lake Clark nasjonalpark i løpet av seks dager i Alaska i juni 2013. (Det er faktisk ett bilde fra hver av de hele dagene vi var der, selv om hensikten var å plukke ut fem bilder som sto godt i lag.)

Stor takk til Bent Olsen som arrangerte turen til Alaska!