torsdag 26. september 2013

Hva sier reven?



Svar: Høyt henger de og sure er de.

Kilde: Æsops fabel.

Men i originalen handler det om druer. Det med rognebær blir egentlig bare teit, for de er jo sure uansett. Da forsvinner hele poenget med adaptive preferanser.

(Som alltid: Klikk for større bilde.)

torsdag 22. august 2013

Måneoppgang





Solnedganger er jo per definisjon klisjé, så det er best å snu seg 180 grader og se på månen i stedet.

onsdag 31. juli 2013

Slik fikk storkenebben sitt navn



Noen kikket på den etter at den var blomstret av, rett og slett.


Nå er navnet neppe inspirert av den norske fuglefaunaen. Kanskje det her til lands hadde passet bedre med tranenebb? På engelsk heter den jo crane's-bill. Og slektsnavnet Geranium kommer fra det greske geranos for trane, selvsagt med henblikk på fruktstanden. 

Men tyskernes Storchschnabel og det danske storkenæb har nok dannet mønster for det norske navnet.

Fin er den uansett, både som blomst og som frø.






Et fototeknisk PS: Det øverste bildet er satt sammen av 13 eksponeringer med litt ulikt fokuspunkt. På den måten får man langt større dybdeskarphet enn det som ellers er mulig ved denne forstørrelsen. Programmet heter Zerene Stacker. Anbefales!

mandag 22. juli 2013

Flue i flukt, del 3


Rovdyra har det med å være linselus når jeg fotograferer fluer i flukt. Her kan du se del 1 og del 2 i serien.

tirsdag 16. juli 2013

Den vesle bjørnen som ville bite mamma i halen

 Klikk for større bilder!








Etter seks dager i Lake Clark nasjonalpark kom jeg hjem med tusenvis av bjørnebilder. Vi hadde nærkontakt med bjørnene hver dag, og fikk oppleve familelivet deres på nært hold.

Det er altfor mange historier til at jeg kan bruke sommeren på å redigere alle – så du får en søt liten forsmak nå. Legg merke til hvordan veslegutt slipper steinen han har i kjeften og gjør seg klar...

Det kommer mer etter hvert!

A big thank you to the staff at Silver Salmon Creek Lodge and our terrific guides, Cody Hesse and David Rasmus! You gave us memories for life, and I know I speak on behalf of all of us. 

Stor takk også til Bent Olsen som arrangerte turen.

fredag 12. juli 2013

Karismatisk nasjonalfugl












Første dag var de ganske sky. Den andre snek vi oss på greit fotohold. Om  morgenen den tredje dagen kom amerikanernes nasjonalfugl helt frivillig og landet 6,5 meter fra meg, ifølge skalaen på 600-millimeteren.

Bald eagle kunne med fordel hett bare hvithodeørn på norsk, men en komité har i sin uendelige visdom kommet fram til at den trenger et mer kronglete navn. Dermed ble det hvithodehavørn.

Disse fuglene holdt til i Homer i Alaska. Sandstranda yret av liv: Digre kjøretøyer fraktet fiskebåter ut i havet, turistene vandret rundt, familier brukte området som crossbane for ATV-er, og lokale pøbler løp rundt og skremte ørner for moro skyld.

Da var det vel ikke mer enn rett og rimelig at en selverklært fuglevenn løftet pekefingeren mot en gruppe fotografer fra Norge. Han hevdet at vi hadde presset ørnene for hardt, og at vi risikerte bot for å fotografere dem så nært! Oh, the irony.


Lokalbefolkningen nyter strandlivets gleder.

torsdag 20. juni 2013

Den vakreste






Det hender vi diskuterer hva som er Norges vakreste eller mest karismatiske fugl. Lista har en tendens til å bli lang, for norske fugler er langt fra så grå og trauste som de ukyndige innbiller seg. Min fuglefoto-venn Terje og jeg har endt med en stående vits om at  "den er blant de 20 på topp-fem-lista".

Topp fem er selvsagt litt farget av ferske opplevelser, så akkurat i dag er det boltiten som er min klare favoritt.  Det er ikke sikkert den slår brushanen eller praktærfuglen hvis du spør meg om et par måneder, men så har da heller ikke objektive og målbare størrelser noe særlig med saken å gjøre.

Boltiten går fint i ett med fjellets farger og er umulig å få øye på når den ruger. Du opppdager helst hvor den holder til når hunnen i sin spillflukt tegner store buer over himmelen.

Men når du ligger lavt og ser den i silhuett, ser du hvilken sjarmerende og fargerik fugl den er.

Jeg la ut noen bilder av boltit i midnattssol i fjor, men dro tilbake i år for å få et mykere lys. Et lett slør av skyer foran sola ga et mer dempet og diskret uttrykk som jeg synes kler boltiten godt.



mandag 17. juni 2013

Sommeridyll


Ballblom, engforglemmegei og skogstorkenebb i bjørkeskog i Nesseby.

300 mm og dobbelteksponering i kameraet.

mandag 3. juni 2013

Brushaner i midnattssol











Fra natta mellom 24. og 25. mai i år, tatt i løpet av snaut fire timer – i det gylne lyset rundt midnatt.

fredag 31. mai 2013

Litt is i varmen


Mai 2013 er den varmeste som er målt i Nord-Norge. I dag har jeg trukket inn i skyggen foran macen, der jeg kjøler meg litt ned med et bilde fra Vardø 7. april i år.

Turistene som i disse dager fotograferer de berømte krykkjene på Brodtkorbsjåene, må kjøpe isen sin i kiosken.

onsdag 29. mai 2013

Ett år senere slåss de fremdeles


Ingen brushaner er like. Selv med 24 haner på leiken, som  jeg hadde forleden natt, kan man skille alle fra hverandre.

Det betyr at jeg kjenner igjen kamphanene fra i fjor. Det første bildet er et par dager gammelt, og viser de samme hanene på den samme flekken der jeg fotograferte dem i luftig kamp for ett år siden.


En av mine favoritt-haner forsvant plutselig fra leiken i fjor, og jeg lurte på om jaktfalken som patruljerte området hadde tatt ham. Men i år er han tilbake! Brushanen er en fugl man får et hjertelig forhold til, og jeg må innrømme at det varmet godt å se ham igjen.




tirsdag 14. mai 2013

Steinsprengeren



I Varanger er det rødsildra som er selve vårblomsten. Vi har verken hvitveis eller blåveis, men jeg ville uansett ikke byttet om jeg kunne. Rødsildra hører til der jorda er skrinn; den lager store tepper på flatmark og små lysende fargeklatter i berget der landskapet reiser seg i giv akt.

På latin heter sildreslekten Saxifraga – «den som bryter stein». Når man ser hvordan rødsildra klorer seg fast i bittesmå bergsprekker, er det selvsagt fristende å legge sammen to og to. Men navnet har ingen ting med voksestedet å gjøre. Det var rødsildras slektning nyresildre som først fikk navnet, i tråd med signaturlæren, og steinene det siktes til er nyrestein.

– Den danske legen Henrik Smith omtaler hvor utmerket planten er «til at sønderbryde Blærens Steen, oc uddriffue den gennem Pisset», skriber Pål Hermansen  boka Våre vakreste fjellplanter.