Styggsøt

Se så søt!

Første gang jeg hadde haverten på nært hold, syntes jeg den minte mer om Djevelen selv:

I ettertid har jeg kommet på andre tanker.

Denne flokken demonstrerer godt hvor store forskjeller det er på individene, med store hanner, små hunner og ulike farger.

Et drømmebildet av havert (for meg som overvannsfotograf) viser selen i kamp med måker. Den blir stadig plaget av måkene når den går til overflaten for å spise fangsten, men det skjer helst 100 meter for langt ute. Denne måka så ut til å være fristet, men det endte med at den ikke gadd å prøve seg.

En annen drøm er selvsagt å få dem på kasteplass i snøkov. De kaster på bestemte holmer seint på høsten, i mørke og uvær, og ungene må være landets tøffeste pattedyr.

En jobb for landets tøffeste naturfotograf...

Spor etter trivelige svensker

De kom visst ikke så langt da de skulle male den lille stua.

Forhåpentlig brukte de tida på noe morsommere.

Jeg tror vi kunne kommet godt overens.

---

Taradalen, nord i Sverige for et par år siden. Som alltid: Trykk for større bilder.

Flue i flukt

Det norske hus

Jeg elsker måker

Klikk for større bilder

Jeg lurer på om du noen gang rakk å møte en som synes måker er som frihetens hvite lys på himmelen?

Uansett, Odd: Takk for alle kloke ord og underfundige betraktninger.

Ny 1. plass i European Wildlife Photographer of the Year

Ja, hva skal man si?

Det var i alle fall ikke mindre hyggelig enn i fjor å gå på scenen under den internasjonale naturfotofestivalen i Lünen for å ta imot heder, ære og 1. pris for et naturbilde.

Denne gang i klassen for kreative bilder - eller Atelier Natur, som de kaller den.

Da jeg vant 1. pris i samme konkurranse i fjor, var det med et bilde fra Island. Heldigvis var motivet fra mitt kjære hjemlige Varanger i år.

Bildet er et av de aller siste jeg tok i løpet av seks dager på Hornøya i mars. Lomviene har en glitrende sjø som bakgrunn, og jeg stilte fokus rett bak dem for å få de lett utflytende konturene.

Fuglene fløy til og fra, og jeg forsøkte å kombinere sittende fugler med vinger og andre kroppsdeler fra dem som lettet og landet.

Dette traff best av dem alle – og det er faktisk ikke beskåret en eneste piksel!

(Du kan selvsagt kalle det flaks, men det handler mest om å ta så mange eksponeringer at du får til det du ønsker deg.)

Jeg var ikke den eneste nordmannen på premielista.

Lars Andreas Dybvik tok 1. plass i kategorien landskap.

Ole-Jørgen Liodden tok en andreplass (isbjørn) og en hederlig omtale (for et pingvinbilde han tok første gang han prøvde undervanshus!).

Audun Rikardsen tok en andreplass i klassen menneske og naur.

Selv om Orsolya Haarberg offisielt figurerer som ungarer i konkurransen, velger vi å anse henne som en del av det norske naturfotolandslaget. Hun fikk en hederlige omtale.

Dag Røttereng fikk det samme (med et bilde tatt fra bilen mens Lars Andreas kjørte), men han er ikke her.

Erlend Haarberg presenterer islandsbilder på helgas festival, så han fikk være med på lagbildet.

Det er de tyske naturfotografenes forening GDT som arangerer konkurransen. Den mottok 12.500 bilder fra 900 fotografer i 27 land, så vi synes det er i alle fall litt prestisje i å nå opp...

Det styggvakre

Vi lyver om høsten.

På bildene våre er den enten frisk og fargesprakende, eller dekket av lekker rimfrost.

Vi tar sjelden bilder av det siste forfallet. Det råtne, rotete, slimete og mugne; natur på vei mot undergang og død.

I dag var det bare de mest iherdige skuddene som stakk sine grønne hoder opp i et håpløst forsøk på å hente enda litt mer energi fra sola.