De biter ikke

KLIKK FOR STØRRE BILDER

De minner til forveksling om knott eller stikkemygg, men de vil ikke ha blodet ditt. Fjærmyggene vil stort sett ikke ha mat i det hele tatt. Unntatt når de er larver, selvsagt – noe skal de jo vokse seg store på.

Og siden de foretrekker råtnende plantedeler, er de en viktig brikke i økosystemet. Ørreten fråtser i dem, det samme gjør småfuglene. Noen ganger ser jeg at til og med brushanen snapper seg en fjærmygg eller fem når de begynner å sverme utpå morgenkvisten.

I USA er det mål tettheter opptil 77.000 mygglarver per kvadratmeter med mudderbunn. Hvis du treffer på en massiv klekking, kan du se skyer med millioner av fjærmygg også i Finnmark.

Selv liker jeg dem best når de svermer i små klynger og lar seg fange med lukkertider rundt 1/20 sekund; da ser de ut som flygende aks. Om da ikke en av dem velger å stå stille i lufta og være blikkfang.

2. plass i Nordic Nature Photo Contest

Torsdag kveld var det premieutdeling i Nordic Nature Photo Contest, der Audun Rikardsen selvfølgelig tok en suveren seier. Mannen er ikke av denne verden! Gratulerer så mye, Audun.

Selv fikk jeg en reprise på fjoråret, med en andreplass i kategorien Fotoreisen. Her skal man levere en sammenhengende kolleksjon, ikke enkeltbilder.

Bildene er tatt i Lake Clark nasjonalpark i løpet av seks dager i Alaska i juni 2013. (Det er faktisk ett bilde fra hver av de hele dagene vi var der, selv om hensikten var å plukke ut fem bilder som sto godt i lag.)

Stor takk til Bent Olsen som arrangerte turen til Alaska!

Unaturlig skjønnhet

Det skal være naturlig og riktig. Vanligvis.

Men noen ganger er det bare å la seg forføre. Når man er i Båtsfjord, for eksempel. Sjøen i havna speiler mye mer enn himmelen. Her er det båter og bygninger i gilde farger, og lyskastere på kaia som lager parodier på den ekte soloppgangen.

Ganske surrealistisk, og ikke det minste naturlig. Men det er faktisk sånn det er der menneskene og naturen møtes. Og jeg synes det er ganske fint.

Skjulet der disse bildene er tatt leies ut av Ørjan Hansen og hans selskap Arctic Tourist.

Å klikke i vinkel

Noe man gjør når nebbet er så pokkers langt at man ikke kommer til for å fikse sine egne fjær.

Etterpå: Trøstespising.

Gulnebbstork  (Mycteria ibis) i Chobe nasjonalpark, Botswana.

Fløtt deg, tjukken!

Flue i flukt, del 4

Tidligere i samme serie, som spenner over tre verdensdeler:

Flue i flukt
Flue i flukt, del 2
Flue i flukt, del 3

Sesongen er i gang

De vakre endene i Båtsfjord har trukket fotografer fra store deler av verden de siste par årene. Men fortsatt har det ikke riktig gått opp for de fleste at sesongen starter tidlig!

Jeg tilbrakte alle dagens lyse timer i skjulet til Arctic Tourist den siste dagen i januar, og det var en fin opplevelse. Ender i store mengder, og et vart og vakkert vinterlys. Nå er dagene så korte at endene holder det gående hele tida. De har åpenbart ikke tid til å ta lange pauser i beitinga, slik de gjør senere i sesongen. Dermed ble det snaut fire effektive timer i skjulet.

Endene begynner allerede å bli vårkåte og litt kranglete.

Kulda sørget for at noen av dem til og med hadde is i fjærdrakta, men det fikk jeg dessverre ingen gode bilder av. Jeg må nok til Båtsfjord igjen. Og igjen...

I tillegg til fotomulighetene er det rett og slett spektakulært når endene svømmer så nær utfor gluggen at du omtrent kan ta på dem. Det går an å finne fram vidvinkelen til slike anledninger, men jeg synes det er fint å bare nyte synet av dem på kloss hold når de kommer innenfor nærgrensa til teleobjektivene.

Skjulet ligger noen meter nærmere land enn i fjor, og det gir enda bedre fotomuligheter enn tidligere. Du finner Arctic Tourist på nett, og du kan ringe Ørjan Hansen på 951 08 638.

* * *

King eiders, Steller's eiders and long-tailed ducks in Båtsfjord, Varanger, Northern Norway. Click on the link to Arctic Tourist to book a day or two in the photo hide!