Litt is i varmen

Mai 2013 er den varmeste som er målt i Nord-Norge. I dag har jeg trukket inn i skyggen foran macen, der jeg kjøler meg litt ned med et bilde fra Vardø 7. april i år.

Turistene som i disse dager fotograferer de berømte krykkjene på Brodtkorbsjåene, må kjøpe isen sin i kiosken.

Ett år senere slåss de fremdeles

Ingen brushaner er like. Selv med 24 haner på leiken, som  jeg hadde forleden natt, kan man skille alle fra hverandre.

Det betyr at jeg kjenner igjen kamphanene fra i fjor. Det første bildet er et par dager gammelt, og viser de samme hanene på den samme flekken der jeg fotograferte dem i luftig kamp for ett år siden.

En av mine favoritt-haner forsvant plutselig fra leiken i fjor, og jeg lurte på om jaktfalken som patruljerte området hadde tatt ham. Men i år er han tilbake! Brushanen er en fugl man får et hjertelig forhold til, og jeg må innrømme at det varmet godt å se ham igjen.

Steinsprengeren

I Varanger er det rødsildra som er selve vårblomsten. Vi har verken hvitveis eller blåveis, men jeg ville uansett ikke byttet om jeg kunne. Rødsildra hører til der jorda er skrinn; den lager store tepper på flatmark og små lysende fargeklatter i berget der landskapet reiser seg i giv akt.

På latin heter sildreslekten Saxifraga – «den som bryter stein». Når man ser hvordan rødsildra klorer seg fast i bittesmå bergsprekker, er det selvsagt fristende å legge sammen to og to. Men navnet har ingen ting med voksestedet å gjøre. Det var rødsildras slektning nyresildre som først fikk navnet, i tråd med signaturlæren, og steinene det siktes til er nyrestein.

– Den danske legen Henrik Smith omtaler hvor utmerket planten er «til at sønderbryde Blærens Steen, oc uddriffue den gennem Pisset», skriber Pål Hermansen  boka Våre vakreste fjellplanter.

Toppskarv i snøvær

Fra workshopene på Hornøya. 

Fire fra 6.april, de to i midten fra 26. mars.

Ravnens skygge

Flukt

Et knippe fluktbilder fra Hornøya i Varanger, fredag 12. april i år. 

Lunde, lomvi (inkludert ringlomvi) og alke.

Piggtråd i naturreservatet

Hei hvor tiden flyr!

Det er ikke stort man rekker på 30 år, for å ta et eksempel. Det er nemlig 30 år siden Hornøya ble naturreservat. Men haugene med rusten piggtråd ligger fortsatt på toppen av klippen med lomvi, polarlomvi og en og annen besøkende lunde.

Siden det er 30-årsjubileum i år, og siden lomvi tross alt er en truet art, kunne det jo vært hyggelig om de ansvarlige benyttet anledningen til å rydde opp.

Hvis ikke rusten piggtråd er kulturminner, selvsagt.

PS: Jeg har ikke sett at fugler har blitt fanget i piggtråden, men flokken med ravn som sirkler ustanselig rundt på øya ville nok fjernet eventuelle bevis på kort tid.