Litt lat, fullstendig avslørt

Klikk for større bilder

Jeg har lenge vært misunnelig på folk i Tromsø-området, som ser ut til å vasse i mer eller mindre tamme ryper. Her i Varanger letter de gjerne på 100 meter. Dessuten har det vært langt mellom rypene i flere år nå, så rypefotografen har hatt magre kår

Denne våren ser det bedre ut, og langs grusveiene opp mot fjellet sitter steggene ganske tett flere steder.

I går fikk jeg oppleve det jeg bare har lest om i rypeboka til Johan B. Steen: To stegger bedrev en regulær grenseoppgang mellom territoriene, og fulgte hverandre kaklende – side om side – bortover myra.

Et par av rypene her på halvøya er relativt lite sky også (eventuelt bare trege i oppfattelsen), slik at det i alle fall er mulig å fotografere dem fra bilvinduet. Helst skulle man la folk tro at man møtte dem langt til fjells etter strabasiøs åling eller timers venting, men jeg er redd teknikken er kommet så langt at man blir avslørt. Sjekk bare denne rypa:

Og sjekk silhuetten som speiler seg i øyet når man ser riktig nært:

(Med D800 og 36 megapiksler er det fortsatt 11 igjen på portrettet her, etter beskjæring av et bilde som inneholdt hele fuglen...)

Nytt liv

Lammingen er over de fleste steder, men i Øst-Finnmark ligger vi jo litt etter. I pinsen breker det spedt fra nusselige nyfødte i fjøset til svoger Olav.

Er det upassende å føye til at jeg gleder meg til fårikålsesongen?

Havsulene på stauran

Som nevnt i bloggen forleden er det nå lett å komme seg ut til de fantastiske sjøfuglkoloniene i Syltefjordstauran.

Turen over fjellet er nok å anbefale for den dedikerte landskapsfotografen, men for fuglelivet er det mange fordeler med båttransport.

Ikke minst kan du kravle i land og ta deg opp til en høyde rett ved stauren der havsulene hekker, slik at du ser rett inn på kolonien. (Du ser den til venstre på bildet rett over teksten.) Turen dit er antakelig livsfarlig hvis du kommer fra land og ikke har klatreutstyr.

Holdet er bittelitt langt, så den lengste tela kommer godt med. Jeg har brukt 600 mm på Nikon D800 og beskåret litt. Vinden kom dessverre fra nordøst sist lørdag, så sulene fløy litt feil i forhold til sola.

Du kontakter Ørjan hos Arctic Tourist for å avtale en tur ut med RIB-en.

Det er ikke sant lenger

(Klikk for større bilde)


Jeg tør ikke tenke på hvor mye av det jeg kan som har gått ut på dato.

Her om dagen fylte jeg 42, og selv om det tallet visstnok er svaret på livet, universet og alt, er jeg stygt redd for at det også kan ses i et annet perspektiv.

For eksempel at jeg er så gammel at jeg startet fotokarrieren på en tid hvor vi laget svarthvittkopier og sendte dem til Oslo med et dråg av en telefotosender plugget i telefonen. Det tok vel en times tid å få over en 18x24 med sånn passe grumsete resultat.

Den gangen måtte vi sørge for jevnt lys i bildene, så ikke skyggene grodde igjen til svarte kladder, eller at høylysene brant ut i et lysende ingenting.

Siden har jeg altfor ofte hengt fast i den gamle vanen: Alt som skal ses, skal fram i lyset. Derav følger at det beste lyset er gråvær, og det beste solskinnet er det myke – morgen og kveld.

Men et moderne kamera takler lys og skygger ganske utmerket*, så begge deler kan gjerne være med i det store bildet. Skarpe slagskygger er på skisseblokka for sommeren.

Nå trodde du sikkert at jeg skulle videreføre dette med de store kontrastene som en metafor for livet og by på litt pretensiøs visdom?

Joda, det var planen. Opprinnelig. Jeg innrømmer det. Det ble bare så klissent. Jeg gir meg her.



*) På den annen side skal man jo passe seg litt for hva man kjøper. Ti-hi...

Reisetips: En perle i Varanger

Klikk for større bilder.

I gamle dager måtte vi gå langt over fjellet, gjennom blokkmark og ned bratte skrenter. Alternativt kunne vi gå fjæraveien, på sleipe steiner og med livet som innsats.

Syltefjordstauran – med Norgs største krykkjekoloni og verdens nordligste havsulekoloni – var uansett noe man måtte gjøre seg fortjent til på den harde måten. (Hvis man ikke hadde egen båt, selvsagt, men hvem har vel båt liggene i en så avsides fjord?)

Nå er det mye enklere, for nå er Ørjan Hansen – mannen med praktærfugl-skjulet – straks klar til å starte opp sine båtturer for sesongen.

Bildene du ser her er snapshots tatt i forbifarten for et par år siden, mens jeg egentlig ledet et fuglekurs, så de yter ikke det forrevne kystlandskapet rettferdighet på noen måte.

Og havsule kloss ved båten hadde jeg slett ikke ventet; teleobjektivet lå igjen på land!

Litt avhengig av bølger og vannstand er det ofte mulig å gå i land og fotografere havsulekolonien fra passende høyde. Men uansett er dette et fantastisk sted for å fotografere sjøfugl i miljø, og Ørjan er i ferd med å sjekke om de mange havørnene er villige til å stupe på utlagt fisk.

På lang avstand ser ikke klippene så imponerende ut, men når båten kjører kloss opptil – eller når du ser det fra land – er det fantastisk. Ikke bli overrasket om Syltefjordstauran er det neste stedet alle fotografer vil besøke!

Du treffer guide Ørjan via nettsida til Arctic Tourist.


PS: Havsuler ringmerket på Stauran har reist videre og etablert seg på Kolahalvøya, så kolonien er ikke lenger den nordligste.

Hornøya: Kaklende, jublende, stormende

Årets første tur til paradiset Hornøya er tilbakelagt. Til sammen 17 fotografer har vært med oss på workshop i tidsrommet 22. til 28. mars.

Selv fikk jeg ikke til ett eneste av de bildene jeg hadde planlagt, og dessuten slet jeg med en betent hæl som hindret meg i å klatre dit jeg ville.

Litt smågretten på vei hjem, må jeg innrømme: Bare den nest siste eksponeringen på turen så ut til å være noe å skryte av. Den får du kanskje se senere – abstrakte og rare bilder må få modnes litt (og jeg må ombestemme meg opptil flere ganger) før de eventuelt får et varig godkjent-stempel.

På den annen side viste det seg at en del av de andre og mer straighte bildene ble langt bedre enn forventet, faktisk fullt akseptable.

Jeg mått selvsagt nyte lunden i noen timer (klikk for større bilder):

Dessuten oppdaget jeg hvor vakre sjatteringer det var i berggrunnen i en av hulene der krykkjene hekker:

Lomvien fristet også til noen skudd, både med 600-millimeteren og med vidvinkel fra fjellylla.

Været var lunefullt, med stormkast som sendte lunden ut til havs igjen for et par dager og flere snøbyger. Dessverre var det tunge skyer mens det snødde; vi fikk ikke det været med raskt vekslende snø og solgløtt som kan gi slikt eventyrlig lys på vårparten.

Trivelig tur var det likevel. Takk til alle som var med på de to workshopene - Christian Tiller og Tom Elton har allerede blogget om turen. Og takk til Øyvind Antonsen for lånet av fisheye og Rune Nilsson for bakgrunnsdekorasjonen her (noe skal man jo gjøre om kvelden også):

Bjarne Riesto, Tormod Amundsen og jeg har satt av to helger neste vår også, følg med på bloggene for datoer og invitasjon senere.

To premierte fuglebilder i NNPC

Mandag kom dommen fra juryen i Nordic Nature Photo Contest. To av mine bilder ble premiert i klassen for fuglebilder - den klassen hvor det normalt er flest innsendte bilder og hardest konkurranse.

De er vist på bloggen før, men det få bli en reprise i anledning konkurransen.

Det blir ferske bilder når jeg får sett igjennom noen tusen eksponeringer fra de siste fem dagene, som jeg tilbrakte på Hornøya.