fredag 9. september 2011

Aldri mer jeger?



Denne helga begynner jakta på rype og hare - og den kan foregå i bar overkropp her i Finnmark; vi har fått en herlig varmebølge helt på tampen av sommeren.

Men jaktstarten skjer uten meg. I år også.

Det er sikkert fem-seks år siden sist jeg skjøt mot noe levende. Jeg har fortsatt både rifle og hagle, jeg har jaktet både fugl og pattedyr, og den beste middagen jeg har laget er fremdeles selvskutt stokkand (et hint av ingefær, rødvin og epler i sausen, røstipoteter til).

Likevel sitter det langt inne å dra på jakt igjen.






Litt handler det om prioritering. Jeg er lei av å se at store planer går i vasken i en travel hverdag, og fuglekikking og fotografering er i grunnen rikelig til å fylle all fritid.

I tillegg er det noe grunnleggende galt med jakt som naturopplevelse. Når man endelig har fått et dyr på nært hold, slik at man kan beundre det og studere adferden, skal man i stedet fyre løs og ta kverken på opplevelsen?

Enda verre: Jeg er stadig mer i tvil om jeg egentlig liker å drepe. Jo mer jeg fotograferer dyr og fugler, jo mer ser jeg dem som individer med sine særtrekk og vaner, og sin uoppslitelige kamp for tilværelsen. Det føles ikke OK å sette et punktum for det.

Pussig, egentlig, for i prinsippet er jeg sterkt for jakt. Det er rett og riktig å høste av et overskudd, og til dels er det helt avgjørende for balansen i naturen. I fravær av store rovdyr er jakta på elg og hjort utvilsomt den største naturverndugnaden er i landet. De ville beitet ned grunnlaget for mange andre dyr om de fikk formere seg fritt. Hva skjer med spettene, for eksempel, om elgen tar all osp før den vokser opp?

Og jeg kjenner en viss dragning. Vi har hatt et gnagerår av de sjeldne, og rødreven har ynglet voldsomt. Den bør vi som kjent beskatte av hensyn til fjellreven. Så kanskje jeg finner fram rifla og lokkefløyta en måneskinnsnatt i mørketida, når det likevel er svakt fotolys, og tusler med myke skaller langs et skuterspor...

Eller kanskje ikke. Den er jo så utrolig søt!







16 kommentarer:

  1. Du begynner å bli for bløt. If you see something: kill it before it kills you! Funnet frem fotformskoene?


    (i parentes må det bemerkes at jeg heller ikke har jaktet de siste årene. Lav bestand av rype er en grunn. Og hvorfor drepe noe man kan fotografere er en annen. Og så er jo reven helt riktig ganske søt)

    SvarSlett
  2. Omtrent som jeg ville ha sagt det selv. Jakt er fint det, med hagla på ryggen og kamera i nevene... (som det har blitt til de siste årene). Skjønt levende vesener med fire ben eller vinger fester seg ikke spesielt bra på brikka heller. De løper/flyr for fort, eller så er de bare alt for laaaaaaaaaaaaaaaaaangt unna, omtrent som på jakt altså :-)

    SvarSlett
  3. Er litt sånn jeg også.. Mindre og mindra jakt. Ikke noe i mot jakt. Sitter i styre og stell ang hjorteviltforvaltning i Vestfold også.. men likevel... kamera er oftere med enn geværet...
    Knakende gode bilder !
    God helg
    mvh
    Håvard

    SvarSlett
  4. Flotte bilder. Spesiellt likte jeg harebildet godt. Selv har jeg ikke jaktet siden unge dager og knapt nok da. Minnene fra den gang omfatter mye spenning og flotte turopplevelser. I dag er våpenet byttet ut med kamera uten at det har gått ut over hverken spenning eller naturopplevelser. Tror både harepus, tiur og røy bifaller det synspunktet. I skrivende stund (skal til å utbrodere mine meninger om forlystelsesdrap og blodtørstige jegere) kaster jeg blikket opp og ser på bindestikka jeg sitter krumbøyd over gjennom vinteren fylt av djevelske drømmer om knekte ørretnakker!

    SvarSlett
  5. Hei Knut Sverre

    Jeg føler på mye av det samme som du sier her.
    Opp igjennom alle år så har enten fiskestang eller hagle vært min faste følgesvenn på et utall av turer i skog og mark. Det har gitt meg mange flotte opplevelser og gleder! Nå gir det et større kikk og komme hjem etter fin dag i skog og mark med ett velfylt minnekort enten i kamera eller hode.
    Fellesnevneren for det jeg har holdt på med er å fange noe. Det er bare gleden med hvordan jeg fanger det som har endret seg.

    Flotte bilder,spesielt det første og siste var knall!!

    Mvh Rune

    SvarSlett
  6. Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Børsa har ligget ubrukt i mange år for min del også. Men jeg er ingen jaktmotstander heller. Det blir mye drass å holde både på med jakt og naturfotografering.

    Men rifla har jeg skutt inn igjen. Og det kan godt hende at jeg skyter en rev eller to til vinteren....

    Jan-Eilert

    SvarSlett
  7. Ser ut til at det er en rød tråd gjennom alle kommentarene at folk legger fra seg våpen til fordel for kamera...det gjelder også meg! Blir mitt andre år uten hagle. Drar nå til onsdag inn i de dype skoger i Hedmark på "skogsfugljakt" og gleder meg like mye nå som før :-)
    Flotte bilder som vanlig, hvor også jeg faller ned på åpnings og avslutningsbildet som favoritter.

    Mvh Rune Olsen

    SvarSlett
  8. Jeg synes Tommy Sørensen hadde et meget godt poeng over her og jeg henger meg på.
    Men selvfølgelig må det også beskattes på et vis for å opprettholde balansen har jeg lest ;)

    Per E.

    SvarSlett
  9. Godt sagt! Børsene ligger her de også, bare kamera er med på tur..Ja, også fiskestanga da, sammen med kamera.
    Flotte foto du har!

    Hilsen Kathrine

    SvarSlett
  10. Takk for respons, alle sammen!

    Det ser ikke ut til at noen har gått motsatt vei - fra fotojakt til kuler-og-krutt-jakt.

    Akkurat som ingen bytter fra Mac til Windows....?

    ;-)

    SvarSlett
  11. Dette var fint formulert Knut Sverre !! Jeg har det også slik. Pensjonerte hagla for mange år siden. Mulig det er å banne i kjerka på denne arenaen, men etterhvert stiller jeg faktisk store spørsmål ved mange jegeres holdninger...og, hvorfor i all verden skulle jeg "skyte en rev eller to til vinteren" ? Det der med "fotformsko" var forøvrig helt på trynet !!

    SvarSlett
  12. Haha, jeg er temmelig sikker på at Bjarne bare fleipet med fotformskoene...

    Når jegere skal skremme rypene på vingene "for å gi dem en sjanse", som det heter - en sjanse til å bli skadeskutt! - er det ikke nødvendig å føye til noe mer om holdningene deres.

    SvarSlett
  13. Kommer akkurat hjem fra Finnmark. Årets høstjakt er unnagjort. Været var upåklagelig,mye vilt var det å se. Der jeg jaktet var rypa fredet til 15.okt,ingen ting å si på det. Bra med hare var det uansett. Noen havnet som alle tidligere år i sekken. Nydelig mat,hva kan vel sammenlignes med møre ytrefileter av hare med passende tilbehør?
    Men som mange andre merker jeg tydelig med årene at det ikke lengre er antallet som teller. Men foretrekker å skyte det jeg selv spiser framfor å kjøpe det.
    En gang jeger=alltid jeger.
    Men utvilsomt gir det meg også større glede å fange "viltet" til brikka.
    Men blir ikke sentimental om jeg spiser selvskutt vilt.

    ketil Olsen

    SvarSlett
  14. Fantastisk vakre bilder og god lesing!

    Takk!

    SvarSlett
  15. DETTE ER BRA...!!!


    Eg la hagla på hyllå då eg måtte hive Røy og Orrhane i søpla etter altfor lang tid i frysaren..! (Snart 20 år sia det.!)Eg skaut vel meir fugl enn eg kunne ete opp..!(Då eg var gutongen solgte eg fuglane i butikkane og fekk kjære pengar for dei..!!)
    Eg la Rifla (Remingtonen) på hyllå for 15 år sia, etter at eg avlivet ein flott kronhjort etter 6 timers tung sporjakt.! Han var skoten fleire veker før, stygt betendt i heile kroppen, og berre å grave ned ifølge mattilsynet...!
    Sida detta jaktar eg berre med mitt fotoapparat...! Opplevelsane er minst like store no....!!!!

    SvarSlett
  16. Godt å høre! Jeg har også kommet dit at ingenting må dø for at jeg skal føle at jeg har hatt en vellykket tur! ;-)
    (Men jeg kan jo tillegge at jeg har jaktet både elg og småvilt, og fisket i mange år)

    SvarSlett

You are welcome to comment on my posts in English or Norwegian. (Och på svensk, givetvis!) E-mail: knutsverrehorn (at) gmail.com