Badeender

Den elegante og sjarmerende havella har alltid stått høyt på lista over fugler jeg har litt ekstra sans for.

Disse bildene er bifangst fra turen til Båtsfjord havn og Ørjan Hansens flytende skjul, der praktærfugl er hovedattraksjonen.

Jeg skulle gjerne tilbragt litt mer tid i nærkontakt med havellene ut over våren – den har et fint kurtisespill der den hever hodet, knekker ryggen og spaker opp en fin vannsprut. Men litt ordinær lørdagsbading gjør seg jo også godt på bilder.

Den lange halen som forsvinner under vann er også et motiv jeg gjerne skulle fanget perfekt. Måka i bakgrunnen kom litt i veien her, men bildet kan jo stå som inspirasjon til nye forsøk:

Praktfull ærfugl

Hva i all verden var en praktær?

Som liten gutt med ny fuglebok sto jeg helt fast. Sekretærfugl var greit – jeg skjønte riktignok ikke hvorfor arten fikk det navnet, men jeg visste i alle fall hva en sekretær var. (Min egen storesøster Sissel, for eksempel.)

Men praktær?

Hva slags tittel var det?

Senere i livet har jeg omsider skjønt navnet – og hatt gleden av å bo midt i smørøyet med tanke på praktærfuglen vinterstid. Mens det ennå var drift i sildeoljefabrikken i Vadsø, kunne det ligge 500 praktærfugler i havna. Det er lenge siden nå; det var den gang vi hadde noe som het film i kameraene.

Selv om havna i Vadsø er nesten tom for praktærfugl, er Varanger fortsatt en hotspot for arten. Utenfor Vardø lå det en flokk på 4500 i mars i fjor.

På havet er de dessverre nokså sky, så vi får ikke så nære møter med dem der. Da er det godt vi har havna i Båtsfjord. Hit har fuglefotografer valfartet i årevis, gjerne for å fotografere fra båten til Ørjan Hansen i Arctic Tourist.

Nå har Ørjan gjort en liten genistrek: En liten flytebrygge har fått et overbygg med 12 fotoglugger. Så er den ankret opp midt i bukta der endene farter fram og tilbake for å plukke rester fra fiskebruket. De går i skytteltrafikk på alle kanter av skjulet, fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen.

(I tillegg til praktærfuglen er det stellerand, havelle og vanlig ærfugl i havna - det får jeg komme tilbake til.)

Ørjan har fått god respons etter at skjulet kom i drift for få uker siden. Jeg var hos ham for å lage en reportasje som du kan se på NRKs nett-TV her - ca 12.15 ut i sendinga.

Og sist lørdag tok jeg turen på ny for å konsentrere meg kun om stillbilder. Aller best er det i skjulet når det er litt vind og bølger. Riktignok er det vrient å fotografere fra en gyngende flytebrygge, men bølgene som spruter rundt endene gjør fort det lille ekstra i bildene.

Jeg vet jeg har utropt brushanen til landets vakreste fugl tidligere, men akkurat nå er jeg litt frelst på praktærfugl, må jeg innrømme. Ofte svømmer den bare et par knappe meter fra skjulet - godt innenfor nærgrensa; da kan man bare nyte synet.

Takket være Ørjan – som du finner på hjemmesiden til Arctic Tourist – er denne fargesterke naturopplevelsen tilgjengelig for alle.

Kanskje han som den første i verden kunne ta yrkestittelen praktær?

For mye er aldri nok

Vi var bare halvveis på turen, men etter fire dager hadde jeg i grunnen opplevd nok for det neste året. Jeg var overmett og fornøyd – og samtidig lengtet jeg allerede tilbake til Afrika.

Med så mange fremmedartede og sterke opplevelser går man nærmest inn i en transe. Heldigvis kan jeg bla igjennom de nærmere 5000 bildene jeg fortsatt har beholdt etter turen til Botswana i november. Foran Macen kan jeg gjenoppleve øyeblikkene og suge litt ekstra på karamellen. Uten bildene ville nok noen av opplevelsene rett og slett blitt glemt – det er grenser for hva man kan lagre på en menneskelig harddisk når det bare strømmer på!

Samtidig er det mange av opplevelsene som sitter så sterkt at det er vanskelig å vurdere egne bilder på et nøytralt grunnlag. Jeg tror likevel jeg kan være rimelig fornøyd med disse tre. Bavianen er kanskje litt for stillferdig og tilbakelent til å vekke noen umiddelbar oppsikt, men jeg er ofte mest glad i bilder som ikke roper så høyt.

(Jeg har rappet tittelen fra Gyllene Tider, hvis du synes det var noe kjent. "För mycket är aldrig nog" kom i 1982.)

Trond-Viggo tok helt feil

Sorry, Flode.

Du kan pusse til du blir blå i trynet, men aldri i verden om du får en suss.

Et øyeblikks intens nytelse

Klikk for større bilder.

Eller prøvde hun bare å riste vekk noe utøy?

Ikke godt å si. Uttrykket var i alle fall ubetalelig.

Og ungen er uimotståelig styggsøt:

Chacma-bavianer fra Chobe nasjonalpark i Botswana sist november.

Klovner i kamp

Klikk for større bilder

Og så lundefuglen, da – av alle!

Hvem skulle vel tro at den fargeglade sjarmøren kan kjempe til blodet renner?

Jeg hadde aldri hørt om eller sett bilder av fenomenet før jeg opplevde det på Hornøya i mars i fjor. Nesten uten forvarsel kunne to rivaler ryke samme og gå kast i kast nedover klippene, før de fant igjen fotfestet i snøfonna nedenfor og fortsatte slagsmålet.

Stort sett var jeg på feil sted, selvsagt – det er ikke lett å forutse hvor neste kamp finner sted. Men det er i alle fall en god begynnelse at jeg kjenner til fenomenet. Nå kan jeg sørge for å være i nærheten av potensielle arenaer og følge nye med neste gang jeg er på Hornøya.

Du kan være med, forresten. Sammen med Bjarne Riesto drar jeg ut denne vårvinteren også, og det er fortsatt en ledig plass eller to på workshopen 25.–28. mars. Sjekk bloggen til Bjarne for oppdateringer og påmelding, og se her for flere bilder fra workshopen i mars i fjor.

Hornøya er et fantastisk sted for en naturfotograf, og et opplagt sted å komme tilbake til flere ganger. Noe av nøkkelen til gode naturbilder er jo å vende tilbake til motivene med ny kunnskap og ny energi – fast bestemt på å gjøre det enda bedre enn sist. Det meste her i verden blir som kjent bedre på tredje eller fjerde forsøk.

(Med et mulig unntak for ekteskap. Her er jeg fortsatt på det første, med sterke ambisjoner om å forbli uvitende om eventuelle fordeler ved alternativene.)

Takk for det gamle!

KLIKK FOR STØRRE BILDER

«Det neste året kan umulig bli så bra som det vi nettopp har lagt bak oss.»

Slik tenkte jeg for ett år siden. Jeg tok grundig feil!

For i 2011 har høydepunktene stått i kø. For å nevne noen: Vellykket og hyggelig workshop i fuglefjellet på Hornøya, en uke i bobil for å dekke Finnmarksløpet, tusen delfiner som holdt show i Varangerfjorden, fjellrevmøte i påsken, fem netter på brushaneleik, hekkende snøugler i Finnmark, førsteprisen i European Wildlife Photographer of the Year, og så finalen i november: Åtte døgn i Botswana.

Som regel er jeg alene ute med kameraet, men noen ganger er man avhengig av hjelp og samarbeid. Stor takk til Alfred og Arne Petter i SNO, til Bjarne og Tormod for turfølge i Finnmark, og til Roy for glimrende opplegg i Botswana.

Og ikke minst - takk til alle dere som har gitt tilbakemeldinger her på bloggen:

Aleksander, Anders, Anne, Arne, Arnfinn, Berit, Bjørn, Bjørnar, Christer, Christian, Dag, Dag, Duy, Espen, Fredrik, Frode, Geir Ole, Harald, HH, Helge, Hilda, Håvard, Ingebjørg, Ingjerd, Ivar, Jakob, Jan, Jan Eilert, Jan R, Jens, Jon, John, Johnny Mathis, Kai, Kathrine, Kay, Ketil, Kjell Ivar, Kjetil, Knut Børge, Kåre, Kåre, Lars Andreas, Lasse, Leif, Leiv Arne, Lillian, Lin, Line, Liv, Magne, Magnus, Mette, Monika, Morten, Morten, Morten, Måns, Nina, Odd-Asbjørn, Ole Martin, Oona, Per, Per E, Per Ove, Randulf, Robin, Roy, Ruben, Rune, Rune, Signe Karin, Silja, Stig Børre, Stein, Stein Kr, Tarjei, Terje, Terje, Terje, Tine, Tom, Tom, Tom, Tommy, Torbjørn, Trond, Vegard, Vidar, Vilde, Willy, Øivind, Øystein, Øyvind, Øyvind, Øyvind - samt en håndfulle anonyme.